Den siste flamlendar
Giovanni de Macque teiknar tonebilete av dansande nymfer og fuglar i flukt i madrigalane sine.
Dansande nymfer, slik italienaren Francesco Zuccarelli (1702–1788) såg slike føre seg.
Dansande nymfer, slik italienaren Francesco Zuccarelli (1702–1788) såg slike føre seg.
«Den flamske skulen» blir ho kalla, retninga i den vokale renessansemusikken som utvikla seg på byrjinga av 1400-talet i Flandern, området som i dag ligg på både nederlandsk, belgisk og fransk grunn. Stilen sameinar på vedunderleg vis streng polyfoni med uttrykkssterk klang, og påverknaden han i to hundreår hadde på den europeiske kunstmusikken, kan mest ikkje overvurderast. For flamske komponistar kledde dei høgaste musikarstillingane ved europeiske hoff og i katedralar, mellom anna i Venezia, der dei la grunnlaget for ein annan skule, «den venetianske», som i sin tur bana veg for barokkmusikken.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
kr 99 for dei fyrste to månadene.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.