Flukten er (f.v.) Hans Hulbækmo, Bardur Reinert Poulsen, Marius Klovning og Hanna Paulsberg.
Foto: Bjørn Opsahl
Forventa sterk debut
Hanna Paulsberg, tenorsaks; Marius Klovning, gitar; Bárdur Reinert Poulsen, bass; Hans Hulbækmo, trommer.
ODIN CD9576
Bob Dylan var på turné i Europa tidleg i 1980-åra.
Foto: Mollard / AP / NTB
Gjer det sjølv-boksen
Har Dylan laga ein betre låt enn «Blind Willie McTell»»? Med ein melodi laust bygd over jazzstandarden «St. James Infirmary Blues» reflekterer den stemningsfulle elegien over sørstatshistoria, slaveriet og bluesen, og er overveldande rik på inntrykk, med eit og anna ekko frå Blind Willie McTells (1898–1959) «The Dyin’ Crapshooter’s Blues».
Inkluderande remiks
Lady Gaga følgjer opp fjorårets album med ei remikssamling signert prominente klubbmusikkprodusentar.
Metallica i høve Disneys nye film, «Jungle Cruise».
Foto: Offisielt promobilde Metallica Foto: Offisielt promobilde Metallica
Arkivet: Metallicas svarteliste
Det har gått tretti år sidan Metallica gav ut sitt sjølvtitulerte album, som også fekk namnet The Black Album og toppa lister over heila verda. Låtar som «Enter Sandman» og «Nothing Else Matters» gjorde det røffe bandet folkekjært, noko eg ikkje minst fekk stadfesta då gutungen kom heim frå barneskulen for nokre år sidan med eit ark i sekken som viste at klassa skulle framføre sistnemnde hit i korversjon på avslutninga den våren.
Ekteparet Alan Sparhawk (gitar, vokal) og Mimi Parker (perkusjon, vokal) står att i bandet Low.
Foto: Irascible Music
Lyden av ei livbøye
Det er ganske sjeldan det skjer, men då eg sat der med øyreklokkene og lytta til «Hey», det femte sporet på den nye plata til Low, fekk eg altså denne prikkande kjensla ein kan få når ein lyttar til musikk. Eg fekk det som i den rimeleg slitne klisjeen vert omtala som «gåsehud».
Spenstig slåttespel
Spelemennene Jon Rosenlid (1891–1974) og Samuel Bergset (1888–1974) var begge frå Nordfjord, der dei lærte tradisjonelt slåttespel, først på vanleg fele, men dei nytta sidan hardingfela vel så mykje etter kvart som ho vart populær også i denne landsdelen.
Verd å venta på
John Ellis, bassklarinett og tenorsaks; Bjørn Vidar Solli,
gitar; Daniel Buner Formo, hammondorgel; Håkon Mjåset Johansen, trommer. Particular Records p!3
Håkon Kornstad frontar trioen med Mats Eilertsen på bass og Frode Haltli på trekkspel.
Foto: Erik Burås / Studio B13
Åtte nye perler
Håkon Kornstad, vokal, tenorsaks og saksmunnstykke; Frode Haltli, akkordeon; Mats Eilertsen, bass.
Jazzland Recordings 377 940
Noteark frå samlinga «Old Hall Manuscript», som blei til kring 1420.
Foto: British Library
Gotiske røyster
Mellomaldermusikarar må vera dei mest akademiske musikarane me har. Teksten i omslagsheftet til dette albumet, som er skriven av ein av utøvarane, er så full av engelske ord eg ikkje kjenner, at eg måtte lesa han med ordbok. Men ein ting er det reint språklege. I tillegg kjem dei mange faguttrykka, som krev eit oppslagsverk nummer to.
Egodriven pompøsitet
Oppstyret rundt Kanye West seier mykje om kjendiseri og marknadsføring, men musikken hans har ingenting å melde.
Flukten er (f.v.) Hans Hulbækmo, Bardur Reinert Poulsen, Marius Klovning og Hanna Paulsberg.
Foto: Bjørn Opsahl
Forventa sterk debut
Hanna Paulsberg, tenorsaks; Marius Klovning, gitar; Bárdur Reinert Poulsen, bass; Hans Hulbækmo, trommer.
ODIN CD9576
Bob Dylan var på turné i Europa tidleg i 1980-åra.
Foto: Mollard / AP / NTB
Gjer det sjølv-boksen
Har Dylan laga ein betre låt enn «Blind Willie McTell»»? Med ein melodi laust bygd over jazzstandarden «St. James Infirmary Blues» reflekterer den stemningsfulle elegien over sørstatshistoria, slaveriet og bluesen, og er overveldande rik på inntrykk, med eit og anna ekko frå Blind Willie McTells (1898–1959) «The Dyin’ Crapshooter’s Blues».
Inkluderande remiks
Lady Gaga følgjer opp fjorårets album med ei remikssamling signert prominente klubbmusikkprodusentar.
Metallica i høve Disneys nye film, «Jungle Cruise».
Foto: Offisielt promobilde Metallica Foto: Offisielt promobilde Metallica
Arkivet: Metallicas svarteliste
Det har gått tretti år sidan Metallica gav ut sitt sjølvtitulerte album, som også fekk namnet The Black Album og toppa lister over heila verda. Låtar som «Enter Sandman» og «Nothing Else Matters» gjorde det røffe bandet folkekjært, noko eg ikkje minst fekk stadfesta då gutungen kom heim frå barneskulen for nokre år sidan med eit ark i sekken som viste at klassa skulle framføre sistnemnde hit i korversjon på avslutninga den våren.
Ekteparet Alan Sparhawk (gitar, vokal) og Mimi Parker (perkusjon, vokal) står att i bandet Low.
Foto: Irascible Music
Lyden av ei livbøye
Det er ganske sjeldan det skjer, men då eg sat der med øyreklokkene og lytta til «Hey», det femte sporet på den nye plata til Low, fekk eg altså denne prikkande kjensla ein kan få når ein lyttar til musikk. Eg fekk det som i den rimeleg slitne klisjeen vert omtala som «gåsehud».
Spenstig slåttespel
Spelemennene Jon Rosenlid (1891–1974) og Samuel Bergset (1888–1974) var begge frå Nordfjord, der dei lærte tradisjonelt slåttespel, først på vanleg fele, men dei nytta sidan hardingfela vel så mykje etter kvart som ho vart populær også i denne landsdelen.
Verd å venta på
John Ellis, bassklarinett og tenorsaks; Bjørn Vidar Solli,
gitar; Daniel Buner Formo, hammondorgel; Håkon Mjåset Johansen, trommer. Particular Records p!3
Håkon Kornstad frontar trioen med Mats Eilertsen på bass og Frode Haltli på trekkspel.
Foto: Erik Burås / Studio B13
Åtte nye perler
Håkon Kornstad, vokal, tenorsaks og saksmunnstykke; Frode Haltli, akkordeon; Mats Eilertsen, bass.
Jazzland Recordings 377 940
Noteark frå samlinga «Old Hall Manuscript», som blei til kring 1420.
Foto: British Library
Gotiske røyster
Mellomaldermusikarar må vera dei mest akademiske musikarane me har. Teksten i omslagsheftet til dette albumet, som er skriven av ein av utøvarane, er så full av engelske ord eg ikkje kjenner, at eg måtte lesa han med ordbok. Men ein ting er det reint språklege. I tillegg kjem dei mange faguttrykka, som krev eit oppslagsverk nummer to.