JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

« 1 ... 13 14 15 16 17 »
Noteark frå samlinga «Old Hall Manuscript», som blei til kring 1420.

Noteark frå samlinga «Old Hall Manuscript», som blei til kring 1420.

Foto: British Library

Gotiske røyster

Mellomaldermusikarar må vera dei mest akademiske musikarane me har. Teksten i omslagsheftet til dette albumet, som er skriven av ein av utøvarane, er så full av engelske ord eg ikkje kjenner, at eg måtte lesa han med ordbok. Men ein ting er det reint språklege. I tillegg kjem dei mange faguttrykka, som krev eit oppslagsverk nummer to.

SjurHaga Bringeland

Egodriven pompøsitet

Oppstyret rundt Kanye West seier mykje om kjendiseri og marknadsføring, men musikken hans har ingenting å melde.

RasmusHungnes
David og Susanna Wallumrød er søskenborn.

David og Susanna Wallumrød er søskenborn.

Foto: Anne Valeur / Susanna Sonata

Særmerkte tolkingar

Vokal og piano eller andre tangentinstrument er ein vanleg kombinasjon i ulike sjangrar. I norsk jazz har ein mange vellukka døme frå jazzsoga. Framleis står vel Duplex Ride (1998) med Bugge Wesseltoft og Sidsel Endresen som sjølve tuntreet. Susanna har også noko å visa til i denne samanhengen. Dolly Partons «Jolene», som ho spelte inn saman med Morten Qvenild, står seg godt jamført med tallause versjonar av denne klassikaren.

LarsMossefinn
Alten Delphine Galou er fenomenal i dei rolege satsane.

Alten Delphine Galou er fenomenal i dei rolege satsane.

Foto: Giulia Papetti

Allmennpraktikar

Det var ikkje sjølvsagt at den venetianske fiolinvirtuosen og komponisten Antonio Vivaldi (1678–1741) skulle skriva vokalmusikk. Kyrkjemusikk med kor og solistar var vanlegvis noko songarar tok seg av, eller musikarar som spelte klaverinstrument. Greitt nok var han prestevigsla, noko som var ein god kvalifikasjon til ei kyrkjemusikalsk leiarstilling (som maestro di capella eller maestro di coro). Men personlegdommen og levesettet, med stadige reiser og dubiøse forhold til songarinner, gjorde han til ein dårleg stilt kandidat som kyrkjemusikar.

SjurHaga Bringeland
Aaron Dessner og Justin Vernon lagar musikk saman under namnet Rock Big Red Machine.

Aaron Dessner og Justin Vernon lagar musikk saman under namnet Rock Big Red Machine.

Foto: Graham Tolbert

Utan bandet

Kanskje finst det nokre lesarar som har komme over «Phoenix» og lurt på kva artist dei eigentleg høyrer? Robin Pecknolds tindrande, bukoliske røyst sender tankane til Fleet Foxes, og så syng Anais Mitchell så fint med i duetten, i det eg held for å vere ein av årets finaste songar.

ØyvindVågnes

Blytunge bakgrunnsbeats

Med album som Invite The Light (2015), samarbeidet med Snoop Dogg i 2013, 7 Days Of Funk (altså funk heile veka, heile tida) og arbeidet under pseudonymet Garrett har den kaliforniske produsenten og neofunkartisten Dâm-Funk bringa George Clintons psykedeliske funktradisjon til vår tid og vidare inn i framtida.

RasmusHungnes

Den konsentrerte lyttinga

Grensene mellom eksperimentell samtidsmusikk og lydkunst kan ofte vera flytande. Og det klingande resultatet fortel ikkje utan vidare om det er samtidsmusikk eller lydkunst det dreier seg om.

SigbjørnApeland

Poetisk depresjon

Eldbjørg Raknes har laga eit dystopisk opus kalla Dog Days, der ho direkte knyter seg til egyptisk mytologi om fenomenet gjennom låten «Sirius». Viktigare for verket er den folkelege overtrua knytt til hundedagane.

LarsMossefinn
Christian Sinding (t.v.) saman med venene Gunnar Heiberg og Knut Hamsun. Måleri av Henrik Lund frå 1926.

Christian Sinding (t.v.) saman med venene Gunnar Heiberg og Knut Hamsun. Måleri av Henrik Lund frå 1926.

Ujamn kvalitet

Det er lite norsk i Christian Sindings (1856–1941) kammermusikk slik fiolinisten Jonas Båtstrand og pianisten Jørn Fossheim presenterer han på dobbeltalbumet sitt. CD-ane inneheld musikk av denne norske komponisten som i samtida var eit etablert namn internasjonalt, men som sjeldan kan opplevast i konsertsalane i dag – med unntak av nokre romansar og det eviggrøne klaverstykket Frühlingsrauschen frå 1896.

SjurHaga Bringeland
Ei av Frida Ånneviks tolkingar av Joni Mitchell var høgdepunktet for Lars Mossefinn.

Ei av Frida Ånneviks tolkingar av Joni Mitchell var høgdepunktet for Lars Mossefinn.

Foto: Tommy Neverdal

Ei kasse Frida Ånnevik

I 2018 utfordra Oslo Jazzfestival pianisten Anja Lauvdal til å setja saman eit band og arrangera låtar frå katalogen til Joni Mitchell. Det som seinare har skjedd, har vore ein kunstnarleg opptur av dei sjeldne.

LarsMossefinn
« 1 ... 13 14 15 16 17 »
« 1 ... 13 14 15 16 17 »
Noteark frå samlinga «Old Hall Manuscript», som blei til kring 1420.

Noteark frå samlinga «Old Hall Manuscript», som blei til kring 1420.

Foto: British Library

Gotiske røyster

Mellomaldermusikarar må vera dei mest akademiske musikarane me har. Teksten i omslagsheftet til dette albumet, som er skriven av ein av utøvarane, er så full av engelske ord eg ikkje kjenner, at eg måtte lesa han med ordbok. Men ein ting er det reint språklege. I tillegg kjem dei mange faguttrykka, som krev eit oppslagsverk nummer to.

SjurHaga Bringeland

Egodriven pompøsitet

Oppstyret rundt Kanye West seier mykje om kjendiseri og marknadsføring, men musikken hans har ingenting å melde.

RasmusHungnes
David og Susanna Wallumrød er søskenborn.

David og Susanna Wallumrød er søskenborn.

Foto: Anne Valeur / Susanna Sonata

Særmerkte tolkingar

Vokal og piano eller andre tangentinstrument er ein vanleg kombinasjon i ulike sjangrar. I norsk jazz har ein mange vellukka døme frå jazzsoga. Framleis står vel Duplex Ride (1998) med Bugge Wesseltoft og Sidsel Endresen som sjølve tuntreet. Susanna har også noko å visa til i denne samanhengen. Dolly Partons «Jolene», som ho spelte inn saman med Morten Qvenild, står seg godt jamført med tallause versjonar av denne klassikaren.

LarsMossefinn
Alten Delphine Galou er fenomenal i dei rolege satsane.

Alten Delphine Galou er fenomenal i dei rolege satsane.

Foto: Giulia Papetti

Allmennpraktikar

Det var ikkje sjølvsagt at den venetianske fiolinvirtuosen og komponisten Antonio Vivaldi (1678–1741) skulle skriva vokalmusikk. Kyrkjemusikk med kor og solistar var vanlegvis noko songarar tok seg av, eller musikarar som spelte klaverinstrument. Greitt nok var han prestevigsla, noko som var ein god kvalifikasjon til ei kyrkjemusikalsk leiarstilling (som maestro di capella eller maestro di coro). Men personlegdommen og levesettet, med stadige reiser og dubiøse forhold til songarinner, gjorde han til ein dårleg stilt kandidat som kyrkjemusikar.

SjurHaga Bringeland
Aaron Dessner og Justin Vernon lagar musikk saman under namnet Rock Big Red Machine.

Aaron Dessner og Justin Vernon lagar musikk saman under namnet Rock Big Red Machine.

Foto: Graham Tolbert

Utan bandet

Kanskje finst det nokre lesarar som har komme over «Phoenix» og lurt på kva artist dei eigentleg høyrer? Robin Pecknolds tindrande, bukoliske røyst sender tankane til Fleet Foxes, og så syng Anais Mitchell så fint med i duetten, i det eg held for å vere ein av årets finaste songar.

ØyvindVågnes

Blytunge bakgrunnsbeats

Med album som Invite The Light (2015), samarbeidet med Snoop Dogg i 2013, 7 Days Of Funk (altså funk heile veka, heile tida) og arbeidet under pseudonymet Garrett har den kaliforniske produsenten og neofunkartisten Dâm-Funk bringa George Clintons psykedeliske funktradisjon til vår tid og vidare inn i framtida.

RasmusHungnes

Den konsentrerte lyttinga

Grensene mellom eksperimentell samtidsmusikk og lydkunst kan ofte vera flytande. Og det klingande resultatet fortel ikkje utan vidare om det er samtidsmusikk eller lydkunst det dreier seg om.

SigbjørnApeland

Poetisk depresjon

Eldbjørg Raknes har laga eit dystopisk opus kalla Dog Days, der ho direkte knyter seg til egyptisk mytologi om fenomenet gjennom låten «Sirius». Viktigare for verket er den folkelege overtrua knytt til hundedagane.

LarsMossefinn
Christian Sinding (t.v.) saman med venene Gunnar Heiberg og Knut Hamsun. Måleri av Henrik Lund frå 1926.

Christian Sinding (t.v.) saman med venene Gunnar Heiberg og Knut Hamsun. Måleri av Henrik Lund frå 1926.

Ujamn kvalitet

Det er lite norsk i Christian Sindings (1856–1941) kammermusikk slik fiolinisten Jonas Båtstrand og pianisten Jørn Fossheim presenterer han på dobbeltalbumet sitt. CD-ane inneheld musikk av denne norske komponisten som i samtida var eit etablert namn internasjonalt, men som sjeldan kan opplevast i konsertsalane i dag – med unntak av nokre romansar og det eviggrøne klaverstykket Frühlingsrauschen frå 1896.

SjurHaga Bringeland
Ei av Frida Ånneviks tolkingar av Joni Mitchell var høgdepunktet for Lars Mossefinn.

Ei av Frida Ånneviks tolkingar av Joni Mitchell var høgdepunktet for Lars Mossefinn.

Foto: Tommy Neverdal

Ei kasse Frida Ånnevik

I 2018 utfordra Oslo Jazzfestival pianisten Anja Lauvdal til å setja saman eit band og arrangera låtar frå katalogen til Joni Mitchell. Det som seinare har skjedd, har vore ein kunstnarleg opptur av dei sjeldne.

LarsMossefinn
« 1 ... 13 14 15 16 17 »