JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

1 2 3 4 ... 9 »

Foto: Shutterstock / NTB

Vi underholder oss selv til døde

Den 18. august hadde Per Anders Todal en treffsikker, nødvendig og høyaktuell artikkel med tittelen «Eit politisk spørsmål». Todal skriver skarpt og dessverre riktig om den voldsomme skjermtiden som den norske befolkningen utøver, særlig blant barn, ungdom og unge voksne.

Ordskifte
Kattene har i snart 10.000 år freista å skaffe seg verdsherredøme ved å smitte oss med den eincella parasitten Toxoplasma gondii.

Kattene har i snart 10.000 år freista å skaffe seg verdsherredøme ved å smitte oss med den eincella parasitten Toxoplasma gondii.

Foto via Wikimedia Commons

Koevolusjon

Dei dyra vi menneske kanskje har minst sympati med, er nok parasittane. Sjølv om vi ikkje liker å tenkje på det, har mange parasittsamfunn utvikla seg i nært samarbeid med vertsorganismane sine (inkludert oss). Til dømes er alle virveldyr vi veit om, infiserte med sine eigne parasittormar.

ArveNilsen
«Mirakelstoffet» teflon har vist seg å ha nokre alvorlege skuggesider.

«Mirakelstoffet» teflon har vist seg å ha nokre alvorlege skuggesider.

Illustrasjon: Wikimedia Commons

Under den glatte yta

Stoffa som gjer steikjepanner glatte og jakker vasstette, kan bli forbodne. Det kan vi takke ein sta bonde i Virginia for.

Per AndersTodal
Til venstre ser me eit hjerneslag. Det kjem som regel av at ei blodåre i hjernen går tett på grunn av ein blodpropp. Illustrasjonen til høgre syner eit tilfelle av hjernebløding. Symptoma kan likna, men behandlinga er heilt annleis.

Til venstre ser me eit hjerneslag. Det kjem som regel av at ei blodåre i hjernen går tett på grunn av ein blodpropp. Illustrasjonen til høgre syner eit tilfelle av hjernebløding. Symptoma kan likna, men behandlinga er heilt annleis.

Illustrasjon via Wikimedia Commons

Hjerneslag

Dersom du plutseleg skulle oppleva at du ikkje lenger finn ord, at du bablar, at du blir skeiv i andletet eller svak i handa eller i foten, ja, då kan det henda at du har fått hjerneslag.

Haldor Slettebø
 Kvalpesjuke er ein svært smittsam virussjukdom med høg dødsrate, og det er viktig at alle hundar blir vaksinerte regelmessig.

Kvalpesjuke er ein svært smittsam virussjukdom med høg dødsrate, og det er viktig at alle hundar blir vaksinerte regelmessig.

Foto: Kyrre Lien / NTB

Kvalpesjuke

Virussjukdommane kvalpesjuke, kvegpest og meslingar er ein dødeleg trio. Alle er blant dei mest smittsame og dødelege virusa vi kjenner til, i slekta Morbillivirus.

ArveNilsen

Helsepersonellkommisjonens konklusjon mangler begrunnelse

Leder av Helsepersonellkommisjonens (HPK), Gunnar Bovim, forsvarer i Dag og Tid 10. mars HPKs hovedbudskap (s. 13): «… helse- og omsorgstjenestenes (HO) andel av samfunnets totale arbeidsstyrke ikke kan øke vesentlig». Da forbud mot privatiserte HO-tjenester er utenkelig, gir denne påstanden kun mening for det offentlige HO-tilbudet. Den omfatter likevel summen av offentlig og privat HO-sysselsetting. HPK begrunner påstanden med at vekst i HO-bemanningen vil ta arbeidskraft fra andre næringer. Begrunnelsen bryter fundamentalt med samfunnsøkonomisk forståelse av hvordan knappe ressurser bør fordeles.

Ordskifte
Ben Whishaw (Jean-Baptiste Grenouille) og Rachel Hurd Wood (Laura) i filmen Parfymen – historien om en morder frå 2006.    Foto: Constantin Film

Ben Whishaw (Jean-Baptiste Grenouille) og Rachel Hurd Wood (Laura) i filmen Parfymen – historien om en morder frå 2006. Foto: Constantin Film

Eg luktar, altså er eg

Nasen er så mangt. Identitetsmarkør, snottprodusent og første haldeplass for det livgjevande oksygenet som skal halde kroppen gåande. Hovudmistenkt, men ikkje alltid skuldig, for desibelterrorisme nattetid. Og altså sete for luktesansen.

DAG OGTID

Den enkle godhet

De aller fleste mennesker ønsker andre godt, de vil at folk skal ha gode liv. Dette gjelder også for personer som opplever kjønnsinkongruens.

Ordskifte
I starten av mars leverte Christine B. Meyer rapporten frå kvinnehelseutvalet. Rapporten slår mellom anna fast at det kan vere eit stort og unytta samfunnsøkonomisk potensial i ei meir målretta satsing på helsa til kvinner i overgangsalderen.

I starten av mars leverte Christine B. Meyer rapporten frå kvinnehelseutvalet. Rapporten slår mellom anna fast at det kan vere eit stort og unytta samfunnsøkonomisk potensial i ei meir målretta satsing på helsa til kvinner i overgangsalderen.

Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Kostbare kvinneplager

Nær éi av tre kvinner får store plager i overgangsalderen, men det er forska lite på korleis slike plager påverkar arbeidskapasitet og sjukefråvær.

EvaAalberg Undheim
President Franklin D. Roosevelts vart attvald for ein fjerde periode i 1944.

President Franklin D. Roosevelts vart attvald for ein fjerde periode i 1944.

Foto: Henry Burroughs / AP / NTB

Sjukdom hos statsleiarar i eit kontrafaktisk perspektiv

Med stor interesse las eg Bernt Hagtvets artikkel om Stalins død i Dag og Tid 10. mars. Med hjartesjukdomar som fagområde og interesse for historie er eg oppteken av sjukdoms innverknad på realpolitikk.

Ordskifte
1 2 3 4 ... 9 »
1 2 3 4 ... 9 »

Foto: Shutterstock / NTB

Vi underholder oss selv til døde

Den 18. august hadde Per Anders Todal en treffsikker, nødvendig og høyaktuell artikkel med tittelen «Eit politisk spørsmål». Todal skriver skarpt og dessverre riktig om den voldsomme skjermtiden som den norske befolkningen utøver, særlig blant barn, ungdom og unge voksne.

Ordskifte
Kattene har i snart 10.000 år freista å skaffe seg verdsherredøme ved å smitte oss med den eincella parasitten Toxoplasma gondii.

Kattene har i snart 10.000 år freista å skaffe seg verdsherredøme ved å smitte oss med den eincella parasitten Toxoplasma gondii.

Foto via Wikimedia Commons

Koevolusjon

Dei dyra vi menneske kanskje har minst sympati med, er nok parasittane. Sjølv om vi ikkje liker å tenkje på det, har mange parasittsamfunn utvikla seg i nært samarbeid med vertsorganismane sine (inkludert oss). Til dømes er alle virveldyr vi veit om, infiserte med sine eigne parasittormar.

ArveNilsen
«Mirakelstoffet» teflon har vist seg å ha nokre alvorlege skuggesider.

«Mirakelstoffet» teflon har vist seg å ha nokre alvorlege skuggesider.

Illustrasjon: Wikimedia Commons

Under den glatte yta

Stoffa som gjer steikjepanner glatte og jakker vasstette, kan bli forbodne. Det kan vi takke ein sta bonde i Virginia for.

Per AndersTodal
Til venstre ser me eit hjerneslag. Det kjem som regel av at ei blodåre i hjernen går tett på grunn av ein blodpropp. Illustrasjonen til høgre syner eit tilfelle av hjernebløding. Symptoma kan likna, men behandlinga er heilt annleis.

Til venstre ser me eit hjerneslag. Det kjem som regel av at ei blodåre i hjernen går tett på grunn av ein blodpropp. Illustrasjonen til høgre syner eit tilfelle av hjernebløding. Symptoma kan likna, men behandlinga er heilt annleis.

Illustrasjon via Wikimedia Commons

Hjerneslag

Dersom du plutseleg skulle oppleva at du ikkje lenger finn ord, at du bablar, at du blir skeiv i andletet eller svak i handa eller i foten, ja, då kan det henda at du har fått hjerneslag.

Haldor Slettebø
 Kvalpesjuke er ein svært smittsam virussjukdom med høg dødsrate, og det er viktig at alle hundar blir vaksinerte regelmessig.

Kvalpesjuke er ein svært smittsam virussjukdom med høg dødsrate, og det er viktig at alle hundar blir vaksinerte regelmessig.

Foto: Kyrre Lien / NTB

Kvalpesjuke

Virussjukdommane kvalpesjuke, kvegpest og meslingar er ein dødeleg trio. Alle er blant dei mest smittsame og dødelege virusa vi kjenner til, i slekta Morbillivirus.

ArveNilsen

Helsepersonellkommisjonens konklusjon mangler begrunnelse

Leder av Helsepersonellkommisjonens (HPK), Gunnar Bovim, forsvarer i Dag og Tid 10. mars HPKs hovedbudskap (s. 13): «… helse- og omsorgstjenestenes (HO) andel av samfunnets totale arbeidsstyrke ikke kan øke vesentlig». Da forbud mot privatiserte HO-tjenester er utenkelig, gir denne påstanden kun mening for det offentlige HO-tilbudet. Den omfatter likevel summen av offentlig og privat HO-sysselsetting. HPK begrunner påstanden med at vekst i HO-bemanningen vil ta arbeidskraft fra andre næringer. Begrunnelsen bryter fundamentalt med samfunnsøkonomisk forståelse av hvordan knappe ressurser bør fordeles.

Ordskifte
Ben Whishaw (Jean-Baptiste Grenouille) og Rachel Hurd Wood (Laura) i filmen Parfymen – historien om en morder frå 2006.    Foto: Constantin Film

Ben Whishaw (Jean-Baptiste Grenouille) og Rachel Hurd Wood (Laura) i filmen Parfymen – historien om en morder frå 2006. Foto: Constantin Film

Eg luktar, altså er eg

Nasen er så mangt. Identitetsmarkør, snottprodusent og første haldeplass for det livgjevande oksygenet som skal halde kroppen gåande. Hovudmistenkt, men ikkje alltid skuldig, for desibelterrorisme nattetid. Og altså sete for luktesansen.

DAG OGTID

Den enkle godhet

De aller fleste mennesker ønsker andre godt, de vil at folk skal ha gode liv. Dette gjelder også for personer som opplever kjønnsinkongruens.

Ordskifte
I starten av mars leverte Christine B. Meyer rapporten frå kvinnehelseutvalet. Rapporten slår mellom anna fast at det kan vere eit stort og unytta samfunnsøkonomisk potensial i ei meir målretta satsing på helsa til kvinner i overgangsalderen.

I starten av mars leverte Christine B. Meyer rapporten frå kvinnehelseutvalet. Rapporten slår mellom anna fast at det kan vere eit stort og unytta samfunnsøkonomisk potensial i ei meir målretta satsing på helsa til kvinner i overgangsalderen.

Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Kostbare kvinneplager

Nær éi av tre kvinner får store plager i overgangsalderen, men det er forska lite på korleis slike plager påverkar arbeidskapasitet og sjukefråvær.

EvaAalberg Undheim
President Franklin D. Roosevelts vart attvald for ein fjerde periode i 1944.

President Franklin D. Roosevelts vart attvald for ein fjerde periode i 1944.

Foto: Henry Burroughs / AP / NTB

Sjukdom hos statsleiarar i eit kontrafaktisk perspektiv

Med stor interesse las eg Bernt Hagtvets artikkel om Stalins død i Dag og Tid 10. mars. Med hjartesjukdomar som fagområde og interesse for historie er eg oppteken av sjukdoms innverknad på realpolitikk.

Ordskifte
1 2 3 4 ... 9 »