JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

I læreboka Solaris er bodskapen at borna kan bestemme kva kjønn dei er, skriv Eivor Andersen Oftestad.

I læreboka Solaris er bodskapen at borna kan bestemme kva kjønn dei er, skriv Eivor Andersen Oftestad.

Sanning er meir enn kjensle

Debatten om kjønnsidentitet er ekstremt polarisert. Ei viktig røyst som kan tale til fleire posisjonar, kjem frå dei som har vore gjennom transisjon og detransisjon, altså gått gjennom kjønnskorrigerande behandling, angra seg og gått tilbake til biologisk kjønn. Førre laurdag hadde Kvinneaktivistene i Oslo invitert Emelie Köhler, saman med Alexander Linkowski, til å dele erfaringane sine. Innsiktene deira er viktige.

Eivor Andersen Oftestad

Illustrasjon: Shutterstock / NTB

«Uansett kva ein vel, er det fare for å gjere feil»

Debatten om unge med kjønnsinkongruens minner om det som skjedde da dei homofile kom ut av skapet i 70-åra, meiner Ingun Wik ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet.

Per AndersTodal

Den enkle godhet

De aller fleste mennesker ønsker andre godt, de vil at folk skal ha gode liv. Dette gjelder også for personer som opplever kjønnsinkongruens.

Ordskifte
I USA har behandlinga for unge med kjønnsinkongruens blitt ei kampsone i kulturkrigen, og fleire delstatar har nyleg forbydd slik behandling. Biletet syner transaktivistar som demonstrerer mot forbod utanfor delstatssenatet i Oklahoma City 6. februar.

I USA har behandlinga for unge med kjønnsinkongruens blitt ei kampsone i kulturkrigen, og fleire delstatar har nyleg forbydd slik behandling. Biletet syner transaktivistar som demonstrerer mot forbod utanfor delstatssenatet i Oklahoma City 6. februar.

Foto: Sue Ogrocki / AP / NTB scanpix

Ingen magisk medisin

Kva er den beste behandlinga for unge med kjønnsinkongruens, dei som føler at dei er eit anna kjønn enn kroppen tilseier? Dette spørsmålet har fått politisk sprengkraft det siste tiåret. Sist veke skreiv Dag og Tid om ein ny rapport frå Ukom som kritiserte dei norske retningslinene for behandling av unge med kjønnsinkongruens og slo fast at det faglege grunnlaget var for tynt.

Per AndersTodal

Klinikken som kollapsa

I 1989 byrja klinikken Gender and Identity Development Service (GIDS) ved Tavistock-senteret i London å behandle britar – inkludert ungdom – som streva med kjønnsdysfori. I starten var tilnærminga mest psykososial, men etter kvart vart behandling med pubertetsblokkering og hormonbehandling dominerande. I den nye boka Time to Think skildrar BBC-journalist Hannah Barnes ei usunn utvikling ved klinikken, basert på samtalar med ei lang rekkje tidlegare tilsette og pasientar.

Per AndersTodal

Illustrasjon: Ronnie Chua / Shutterstock / NTB

Ny runde i kjønnskampen

Behandlinga av unge med kjønnsinkongruens har tynt fagleg grunnlag, og dei vage retningslinene går på tryggleiken laus, hevdar ein ny rapport.

Per AndersTodal

Forsvarer retningslina

Utfordringa er ikkje kunnskapsmangel, men eit utilstrekkeleg helsetilbod for unge med kjønnsinkongruens, meiner Helsedirektoratet.

Per AndersTodal

Når barndomen vert kjønnsforvirra

«Vern våre barn mot kjønnsforvirrende undervisning», er tittelen på eit opprop på nettet. Oppropet er laga av fedrar som er engasjerte i den pågåande kjønnsdebatten, og det peikar hovudsakeleg på éin ting, nemleg at den undervisninga barn og unge skal få i skule og barnehage no, legg til grunn ei uvitskapeleg forståing av kjønn.

Eivor AndersenOftestad
E* ved brettet i Oslo Schakselskap, klar for fem parti lynsjakk med intervjuaren.

E* ved brettet i Oslo Schakselskap, klar for fem parti lynsjakk med intervjuaren.

Foto: Atle Grønn

Å gjera det motsette

E* var ein habil sjakkspelar. Så vart ho kvinne og landslagsspelar. E* trur den neste Magnus Carlsen kan vera ei kvinne: – Ein spelar jo ikkje sjakk med kjønnsorganet.

AtleGrønn
I læreboka Solaris er bodskapen at borna kan bestemme kva kjønn dei er, skriv Eivor Andersen Oftestad.

I læreboka Solaris er bodskapen at borna kan bestemme kva kjønn dei er, skriv Eivor Andersen Oftestad.

Sanning er meir enn kjensle

Debatten om kjønnsidentitet er ekstremt polarisert. Ei viktig røyst som kan tale til fleire posisjonar, kjem frå dei som har vore gjennom transisjon og detransisjon, altså gått gjennom kjønnskorrigerande behandling, angra seg og gått tilbake til biologisk kjønn. Førre laurdag hadde Kvinneaktivistene i Oslo invitert Emelie Köhler, saman med Alexander Linkowski, til å dele erfaringane sine. Innsiktene deira er viktige.

Eivor Andersen Oftestad

Illustrasjon: Shutterstock / NTB

«Uansett kva ein vel, er det fare for å gjere feil»

Debatten om unge med kjønnsinkongruens minner om det som skjedde da dei homofile kom ut av skapet i 70-åra, meiner Ingun Wik ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet.

Per AndersTodal

Den enkle godhet

De aller fleste mennesker ønsker andre godt, de vil at folk skal ha gode liv. Dette gjelder også for personer som opplever kjønnsinkongruens.

Ordskifte
I USA har behandlinga for unge med kjønnsinkongruens blitt ei kampsone i kulturkrigen, og fleire delstatar har nyleg forbydd slik behandling. Biletet syner transaktivistar som demonstrerer mot forbod utanfor delstatssenatet i Oklahoma City 6. februar.

I USA har behandlinga for unge med kjønnsinkongruens blitt ei kampsone i kulturkrigen, og fleire delstatar har nyleg forbydd slik behandling. Biletet syner transaktivistar som demonstrerer mot forbod utanfor delstatssenatet i Oklahoma City 6. februar.

Foto: Sue Ogrocki / AP / NTB scanpix

Ingen magisk medisin

Kva er den beste behandlinga for unge med kjønnsinkongruens, dei som føler at dei er eit anna kjønn enn kroppen tilseier? Dette spørsmålet har fått politisk sprengkraft det siste tiåret. Sist veke skreiv Dag og Tid om ein ny rapport frå Ukom som kritiserte dei norske retningslinene for behandling av unge med kjønnsinkongruens og slo fast at det faglege grunnlaget var for tynt.

Per AndersTodal

Klinikken som kollapsa

I 1989 byrja klinikken Gender and Identity Development Service (GIDS) ved Tavistock-senteret i London å behandle britar – inkludert ungdom – som streva med kjønnsdysfori. I starten var tilnærminga mest psykososial, men etter kvart vart behandling med pubertetsblokkering og hormonbehandling dominerande. I den nye boka Time to Think skildrar BBC-journalist Hannah Barnes ei usunn utvikling ved klinikken, basert på samtalar med ei lang rekkje tidlegare tilsette og pasientar.

Per AndersTodal

Illustrasjon: Ronnie Chua / Shutterstock / NTB

Ny runde i kjønnskampen

Behandlinga av unge med kjønnsinkongruens har tynt fagleg grunnlag, og dei vage retningslinene går på tryggleiken laus, hevdar ein ny rapport.

Per AndersTodal

Forsvarer retningslina

Utfordringa er ikkje kunnskapsmangel, men eit utilstrekkeleg helsetilbod for unge med kjønnsinkongruens, meiner Helsedirektoratet.

Per AndersTodal

Når barndomen vert kjønnsforvirra

«Vern våre barn mot kjønnsforvirrende undervisning», er tittelen på eit opprop på nettet. Oppropet er laga av fedrar som er engasjerte i den pågåande kjønnsdebatten, og det peikar hovudsakeleg på éin ting, nemleg at den undervisninga barn og unge skal få i skule og barnehage no, legg til grunn ei uvitskapeleg forståing av kjønn.

Eivor AndersenOftestad
E* ved brettet i Oslo Schakselskap, klar for fem parti lynsjakk med intervjuaren.

E* ved brettet i Oslo Schakselskap, klar for fem parti lynsjakk med intervjuaren.

Foto: Atle Grønn

Å gjera det motsette

E* var ein habil sjakkspelar. Så vart ho kvinne og landslagsspelar. E* trur den neste Magnus Carlsen kan vera ei kvinne: – Ein spelar jo ikkje sjakk med kjønnsorganet.

AtleGrønn