I læreboka Solaris er bodskapen at borna kan bestemme kva kjønn dei er, skriv Eivor Andersen Oftestad.
Sanning er meir enn kjensle
Debatten om kjønnsidentitet er ekstremt polarisert. Ei viktig røyst som kan tale til fleire posisjonar, kjem frå dei som har vore gjennom transisjon og detransisjon, altså gått gjennom kjønnskorrigerande behandling, angra seg og gått tilbake til biologisk kjønn. Førre laurdag hadde Kvinneaktivistene i Oslo invitert Emelie Köhler, saman med Alexander Linkowski, til å dele erfaringane sine. Innsiktene deira er viktige.
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
«Uansett kva ein vel, er det fare for å gjere feil»
Debatten om unge med kjønnsinkongruens minner om det som skjedde da dei homofile kom ut av skapet i 70-åra, meiner Ingun Wik ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet.
Den enkle godhet
De aller fleste mennesker ønsker andre godt, de vil at folk skal ha gode liv. Dette gjelder også for personer som opplever kjønnsinkongruens.
I USA har behandlinga for unge med kjønnsinkongruens blitt ei kampsone i kulturkrigen, og fleire delstatar har nyleg forbydd slik behandling. Biletet syner transaktivistar som demonstrerer mot forbod utanfor delstatssenatet i Oklahoma City 6. februar.
Foto: Sue Ogrocki / AP / NTB scanpix
Ingen magisk medisin
Kva er den beste behandlinga for unge med kjønnsinkongruens, dei som føler at dei er eit anna kjønn enn kroppen tilseier? Dette spørsmålet har fått politisk sprengkraft det siste tiåret. Sist veke skreiv Dag og Tid om ein ny rapport frå Ukom som kritiserte dei norske retningslinene for behandling av unge med kjønnsinkongruens og slo fast at det faglege grunnlaget var for tynt.
Klinikken som kollapsa
I 1989 byrja klinikken Gender and Identity Development Service (GIDS) ved Tavistock-senteret i London å behandle britar – inkludert ungdom – som streva med kjønnsdysfori. I starten var tilnærminga mest psykososial, men etter kvart vart behandling med pubertetsblokkering og hormonbehandling dominerande. I den nye boka Time to Think skildrar BBC-journalist Hannah Barnes ei usunn utvikling ved klinikken, basert på samtalar med ei lang rekkje tidlegare tilsette og pasientar.
Illustrasjon: Ronnie Chua / Shutterstock / NTB
Ny runde i kjønnskampen
Behandlinga av unge med kjønnsinkongruens har tynt fagleg grunnlag, og dei vage retningslinene går på tryggleiken laus, hevdar ein ny rapport.
Forsvarer retningslina
Utfordringa er ikkje kunnskapsmangel, men eit utilstrekkeleg helsetilbod for unge med kjønnsinkongruens, meiner Helsedirektoratet.
Når barndomen vert kjønnsforvirra
«Vern våre barn mot kjønnsforvirrende undervisning», er tittelen på eit opprop på nettet. Oppropet er laga av fedrar som er engasjerte i den pågåande kjønnsdebatten, og det peikar hovudsakeleg på éin ting, nemleg at den undervisninga barn og unge skal få i skule og barnehage no, legg til grunn ei uvitskapeleg forståing av kjønn.
E* ved brettet i Oslo Schakselskap, klar for fem parti lynsjakk med intervjuaren.
Foto: Atle Grønn
Å gjera det motsette
E* var ein habil sjakkspelar. Så vart ho kvinne og landslagsspelar. E* trur den neste Magnus Carlsen kan vera ei kvinne: – Ein spelar jo ikkje sjakk med kjønnsorganet.
I læreboka Solaris er bodskapen at borna kan bestemme kva kjønn dei er, skriv Eivor Andersen Oftestad.
Sanning er meir enn kjensle
Debatten om kjønnsidentitet er ekstremt polarisert. Ei viktig røyst som kan tale til fleire posisjonar, kjem frå dei som har vore gjennom transisjon og detransisjon, altså gått gjennom kjønnskorrigerande behandling, angra seg og gått tilbake til biologisk kjønn. Førre laurdag hadde Kvinneaktivistene i Oslo invitert Emelie Köhler, saman med Alexander Linkowski, til å dele erfaringane sine. Innsiktene deira er viktige.
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
«Uansett kva ein vel, er det fare for å gjere feil»
Debatten om unge med kjønnsinkongruens minner om det som skjedde da dei homofile kom ut av skapet i 70-åra, meiner Ingun Wik ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet.
Den enkle godhet
De aller fleste mennesker ønsker andre godt, de vil at folk skal ha gode liv. Dette gjelder også for personer som opplever kjønnsinkongruens.
I USA har behandlinga for unge med kjønnsinkongruens blitt ei kampsone i kulturkrigen, og fleire delstatar har nyleg forbydd slik behandling. Biletet syner transaktivistar som demonstrerer mot forbod utanfor delstatssenatet i Oklahoma City 6. februar.
Foto: Sue Ogrocki / AP / NTB scanpix
Ingen magisk medisin
Kva er den beste behandlinga for unge med kjønnsinkongruens, dei som føler at dei er eit anna kjønn enn kroppen tilseier? Dette spørsmålet har fått politisk sprengkraft det siste tiåret. Sist veke skreiv Dag og Tid om ein ny rapport frå Ukom som kritiserte dei norske retningslinene for behandling av unge med kjønnsinkongruens og slo fast at det faglege grunnlaget var for tynt.
Klinikken som kollapsa
I 1989 byrja klinikken Gender and Identity Development Service (GIDS) ved Tavistock-senteret i London å behandle britar – inkludert ungdom – som streva med kjønnsdysfori. I starten var tilnærminga mest psykososial, men etter kvart vart behandling med pubertetsblokkering og hormonbehandling dominerande. I den nye boka Time to Think skildrar BBC-journalist Hannah Barnes ei usunn utvikling ved klinikken, basert på samtalar med ei lang rekkje tidlegare tilsette og pasientar.
Illustrasjon: Ronnie Chua / Shutterstock / NTB
Ny runde i kjønnskampen
Behandlinga av unge med kjønnsinkongruens har tynt fagleg grunnlag, og dei vage retningslinene går på tryggleiken laus, hevdar ein ny rapport.
Forsvarer retningslina
Utfordringa er ikkje kunnskapsmangel, men eit utilstrekkeleg helsetilbod for unge med kjønnsinkongruens, meiner Helsedirektoratet.
Når barndomen vert kjønnsforvirra
«Vern våre barn mot kjønnsforvirrende undervisning», er tittelen på eit opprop på nettet. Oppropet er laga av fedrar som er engasjerte i den pågåande kjønnsdebatten, og det peikar hovudsakeleg på éin ting, nemleg at den undervisninga barn og unge skal få i skule og barnehage no, legg til grunn ei uvitskapeleg forståing av kjønn.
E* ved brettet i Oslo Schakselskap, klar for fem parti lynsjakk med intervjuaren.
Foto: Atle Grønn
