JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

1 2 3 4 ... 11 »
1700-talets Trondheim, med domen til venstre og katedralskulen til høgre. Prospekt av Joh. F.L. Dreier frå 1800 (utsnitt).

1700-talets Trondheim, med domen til venstre og katedralskulen til høgre. Prospekt av Joh. F.L. Dreier frå 1800 (utsnitt).

Foto: Vitenskapsmuseet NTNU

Trønderbarokk

Sigurd Imsen, fiolin; Christina Kobb, hammarklaver; Trondheim Symfoniorkester og Operas Barokkensemble. 2L 2023.

Sjur Haga Bringeland
Treutmann-orgelet (1737) i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Treutmann-orgelet (1737) i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Foto via Wikimedia Commons

Høge tempo

Instrumentet japanaren Masaaki Suzuki spelar på i volum 4 i serien med alle Johann Sebastian Bachs (1685–1750) orgelverk, er eit av dei finaste og best bevarte tyske orgla frå barokken. I den katolske St. Georg-kyrkja i Grauhof søraust for Hannover reiste orgelbyggjaren Christian Treutmann mellom 1734 og 1737 sitt magnum opus: eit svært instrument med tre manual (klaviatur) og pedalar som merkjer seg ut med sine linne, intime strykestemmer. Denne pipetypen, som me veit at Bach sette spesielt pris på, imiterer klangen av strykeinstrumentet viola da gamba. Ein meir kuriøs effekt ved Treutmann-orgelet er det komplette, innebygde klokkespelet som nyss er restaurert.

Sjur Haga Bringeland
Komponisten David Monrad Johansen (1888–1974).

Komponisten David Monrad Johansen (1888–1974).

Foto: AP / NTB

Fargerik Pan

Då dette albumet kom for tre år sidan, gjekk det meg hus forbi. Men betre seint enn aldri – sidan Kristiansand Symfoniorkester her gjev oss sjeldan framført repertoar av ein av Noregs viktigaste 1900-talskomponistar, og framføringa er fin, fortener plata predikatet standardinnspeling. Den allsidige Eivind Aadland fører taktstokken, og solist i tittelverket er den røynde tyske pianisten Oliver Triendl, som spesialiserer seg på «gløymd» musikk og har over hundre plateinnspelingar bak seg.

SjurHaga Bringeland
Trompetisten Tine Thing Helseth er solist med Ensemble Allegria.

Trompetisten Tine Thing Helseth er solist med Ensemble Allegria.

Foto: Anna-Julia Granberg

Elegi for trompet

Tine Thing Helseth spelar her relativt ny og ukjend musikk for trompet og orkester, i tillegg til nokre klassikarar av Francis Poulenc, Edvard Grieg og Erik Satie (arrangert for trompet av Jarle Storløkken). Med det norske kammerorkesteret Ensemble Allegria byr plata på gneistrande godt samspel. Komposisjonane, derimot, er berre delvis interessante.

SjurHaga Bringeland
Den engelske mezzosopranen Alice Coote.

Den engelske mezzosopranen Alice Coote.

Foto: Jiyang Chen

Lidande lieder

Austerrikaren Franz Schubert (1797–1828) var grunnleggjaren av den romantiske kunstsongen med klaver, den tyskarane kallar Lieder. På sitt nye album, som er sett saman som eit avvekslingsrikt konsertprogram, presenterer mezzosopranen Alice Coote og pianisten Julius Drake eit fint lied-utval frå både song­syklusar og enkeltsongar, med vekt på tonesetjingar av Goethe-dikt. Han spelte ei spesiell rolle for Schuberts utvikling som lied-komponist. Inspirasjonen kunne driva han til å komponera heile fem Goethe-songar på éin dag, i alt kring 75 stykk. Diverre var diktaren særs konservativ i musikksmaken. Fyrst etter at komponisten var død, fekk han øyro opp for dei nyskapande kvalitetane i Schuberts lieder.

SjurHaga Bringeland
Utsnitt av stilleben med mat og musikkinstrument (cello til høgre) av Pieter Claesz (ca. 1597–1660).

Utsnitt av stilleben med mat og musikkinstrument (cello til høgre) av Pieter Claesz (ca. 1597–1660).

Antydingas kunst

Johann Sebastian Bachs (1685–1750) solomusikk for strykeinstrument er døme på antydingas kunst. På den eine sida utforska han her, meir enn nokon annan før han, yttergrensene for kva som lèt seg utføra på eit strykeinstrument reint teknisk. På den andre sida er musikken ein kompositorisk tour de force: Bach syner at det er mogleg å skriva subtil fleirstemmig musikk også for instrument som eigentleg er laga for å spela einstemmige melodiar.

SjurHaga Bringeland
Utsnitt frå «Vandraren over tåkehavet» (1818), måla av Caspar David Friedrich (1774–1840).

Utsnitt frå «Vandraren over tåkehavet» (1818), måla av Caspar David Friedrich (1774–1840).

Wanderlust

Den tyske tidlegromantikaren Felix Mendelssohn Bartholdy komponerte jamt og trutt for firestemmig mannskor, fyrste gongen som elleveåring i 1820, siste gongen sju veker før han døydde i 1847. Mannskora inngår i skodespelmusikk, i kyrkjemusikk og i store, verdslege komposisjonar. I særstilling står likevel dei 38 mannskorsongane a capella (for songarar åleine), som mannskoret til den sørvesttyske kringkastinga SWR syng på sitt nye dobbeltalbum.

SjurHaga Bringeland
Den norske mezzosopranen Marianne Beate Kielland.

Den norske mezzosopranen Marianne Beate Kielland.

Foto: Liv Øvland

Stilistisk breidde

«Som komponist er jeg vel hovedsagelig lyriker med impulser væsentlig fra Schumann og Grieg – Wagner har vel ogsaa virket ‘befrugtende’ på mine instrumentalkompositioner.» Dette skreiv den unge Sigurd Lie – med god sjølvinnsikt – til komponistkollegaen Iver Holter i januar 1903. Han var då medviten om at det korte og hektiske musikarlivet hans nærma seg slutten. Månaden etter klaga den tuberkuløse Lie nemleg over ein «følelse af kraftløshed og mathed, som ikke spaar godt», og la til: «Denne vinter blir vel min sidste, er jeg ræd for.»

SjurHaga Bringeland
Bach-familiens stamtre, teikna på 1700-talet.

Bach-familiens stamtre, teikna på 1700-talet.

Foto: Bacharchiv Leipzig

Gamle Bachar

15 verk for seks til åtte songarar, komponerte av fire generasjonar «bachar» – dette får me på albumet Bach Family – Family Affairs, ei av ganske mange innspelingar med musikk frå den store musikarslekta til Johann Sebastian Bach (1685–1750). Seks av stykka er frå Altbachisches Archiv («det gamalbachske arkivet»), ei notesamling med motettar, korsongar og kantatar av eldre medlemer av Bach-slekta.

SjurHaga Bringeland
Den norske klassiske gitaristen Kristina Vårlid.

Den norske klassiske gitaristen Kristina Vårlid.

Foto: Damiano Rosa

Elegisk energi

Tombeau for Sabrina, heiter opningssporet på Kristina Vårlids nye plate. Namnet på dette stutte verket av den tsjekkiske komponisten Štěpán Rak (fødd 1945), der gitaren bylgjer i brotne mollakkordar som ei på harpe, kunne vore albumtittel. Utøvarens motivasjon bak innspelinga er nemleg den same som bak komponistens verk: Dei ynskjer å minnast Sabrina Vlaškalić (1989–2019), ein gåverik serbisk klassisk gitarist som – dagen før ho fylte 30 år – døydde i ei trafikkulukke i Groningen i Nederland.

SjurHaga Bringeland
1 2 3 4 ... 11 »
1 2 3 4 ... 11 »
1700-talets Trondheim, med domen til venstre og katedralskulen til høgre. Prospekt av Joh. F.L. Dreier frå 1800 (utsnitt).

1700-talets Trondheim, med domen til venstre og katedralskulen til høgre. Prospekt av Joh. F.L. Dreier frå 1800 (utsnitt).

Foto: Vitenskapsmuseet NTNU

Trønderbarokk

Sigurd Imsen, fiolin; Christina Kobb, hammarklaver; Trondheim Symfoniorkester og Operas Barokkensemble. 2L 2023.

Sjur Haga Bringeland
Treutmann-orgelet (1737) i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Treutmann-orgelet (1737) i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.

Foto via Wikimedia Commons

Høge tempo

Instrumentet japanaren Masaaki Suzuki spelar på i volum 4 i serien med alle Johann Sebastian Bachs (1685–1750) orgelverk, er eit av dei finaste og best bevarte tyske orgla frå barokken. I den katolske St. Georg-kyrkja i Grauhof søraust for Hannover reiste orgelbyggjaren Christian Treutmann mellom 1734 og 1737 sitt magnum opus: eit svært instrument med tre manual (klaviatur) og pedalar som merkjer seg ut med sine linne, intime strykestemmer. Denne pipetypen, som me veit at Bach sette spesielt pris på, imiterer klangen av strykeinstrumentet viola da gamba. Ein meir kuriøs effekt ved Treutmann-orgelet er det komplette, innebygde klokkespelet som nyss er restaurert.

Sjur Haga Bringeland
Komponisten David Monrad Johansen (1888–1974).

Komponisten David Monrad Johansen (1888–1974).

Foto: AP / NTB

Fargerik Pan

Då dette albumet kom for tre år sidan, gjekk det meg hus forbi. Men betre seint enn aldri – sidan Kristiansand Symfoniorkester her gjev oss sjeldan framført repertoar av ein av Noregs viktigaste 1900-talskomponistar, og framføringa er fin, fortener plata predikatet standardinnspeling. Den allsidige Eivind Aadland fører taktstokken, og solist i tittelverket er den røynde tyske pianisten Oliver Triendl, som spesialiserer seg på «gløymd» musikk og har over hundre plateinnspelingar bak seg.

SjurHaga Bringeland
Trompetisten Tine Thing Helseth er solist med Ensemble Allegria.

Trompetisten Tine Thing Helseth er solist med Ensemble Allegria.

Foto: Anna-Julia Granberg

Elegi for trompet

Tine Thing Helseth spelar her relativt ny og ukjend musikk for trompet og orkester, i tillegg til nokre klassikarar av Francis Poulenc, Edvard Grieg og Erik Satie (arrangert for trompet av Jarle Storløkken). Med det norske kammerorkesteret Ensemble Allegria byr plata på gneistrande godt samspel. Komposisjonane, derimot, er berre delvis interessante.

SjurHaga Bringeland
Den engelske mezzosopranen Alice Coote.

Den engelske mezzosopranen Alice Coote.

Foto: Jiyang Chen

Lidande lieder

Austerrikaren Franz Schubert (1797–1828) var grunnleggjaren av den romantiske kunstsongen med klaver, den tyskarane kallar Lieder. På sitt nye album, som er sett saman som eit avvekslingsrikt konsertprogram, presenterer mezzosopranen Alice Coote og pianisten Julius Drake eit fint lied-utval frå både song­syklusar og enkeltsongar, med vekt på tonesetjingar av Goethe-dikt. Han spelte ei spesiell rolle for Schuberts utvikling som lied-komponist. Inspirasjonen kunne driva han til å komponera heile fem Goethe-songar på éin dag, i alt kring 75 stykk. Diverre var diktaren særs konservativ i musikksmaken. Fyrst etter at komponisten var død, fekk han øyro opp for dei nyskapande kvalitetane i Schuberts lieder.

SjurHaga Bringeland
Utsnitt av stilleben med mat og musikkinstrument (cello til høgre) av Pieter Claesz (ca. 1597–1660).

Utsnitt av stilleben med mat og musikkinstrument (cello til høgre) av Pieter Claesz (ca. 1597–1660).

Antydingas kunst

Johann Sebastian Bachs (1685–1750) solomusikk for strykeinstrument er døme på antydingas kunst. På den eine sida utforska han her, meir enn nokon annan før han, yttergrensene for kva som lèt seg utføra på eit strykeinstrument reint teknisk. På den andre sida er musikken ein kompositorisk tour de force: Bach syner at det er mogleg å skriva subtil fleirstemmig musikk også for instrument som eigentleg er laga for å spela einstemmige melodiar.

SjurHaga Bringeland
Utsnitt frå «Vandraren over tåkehavet» (1818), måla av Caspar David Friedrich (1774–1840).

Utsnitt frå «Vandraren over tåkehavet» (1818), måla av Caspar David Friedrich (1774–1840).

Wanderlust

Den tyske tidlegromantikaren Felix Mendelssohn Bartholdy komponerte jamt og trutt for firestemmig mannskor, fyrste gongen som elleveåring i 1820, siste gongen sju veker før han døydde i 1847. Mannskora inngår i skodespelmusikk, i kyrkjemusikk og i store, verdslege komposisjonar. I særstilling står likevel dei 38 mannskorsongane a capella (for songarar åleine), som mannskoret til den sørvesttyske kringkastinga SWR syng på sitt nye dobbeltalbum.

SjurHaga Bringeland
Den norske mezzosopranen Marianne Beate Kielland.

Den norske mezzosopranen Marianne Beate Kielland.

Foto: Liv Øvland

Stilistisk breidde

«Som komponist er jeg vel hovedsagelig lyriker med impulser væsentlig fra Schumann og Grieg – Wagner har vel ogsaa virket ‘befrugtende’ på mine instrumentalkompositioner.» Dette skreiv den unge Sigurd Lie – med god sjølvinnsikt – til komponistkollegaen Iver Holter i januar 1903. Han var då medviten om at det korte og hektiske musikarlivet hans nærma seg slutten. Månaden etter klaga den tuberkuløse Lie nemleg over ein «følelse af kraftløshed og mathed, som ikke spaar godt», og la til: «Denne vinter blir vel min sidste, er jeg ræd for.»

SjurHaga Bringeland
Bach-familiens stamtre, teikna på 1700-talet.

Bach-familiens stamtre, teikna på 1700-talet.

Foto: Bacharchiv Leipzig

Gamle Bachar

15 verk for seks til åtte songarar, komponerte av fire generasjonar «bachar» – dette får me på albumet Bach Family – Family Affairs, ei av ganske mange innspelingar med musikk frå den store musikarslekta til Johann Sebastian Bach (1685–1750). Seks av stykka er frå Altbachisches Archiv («det gamalbachske arkivet»), ei notesamling med motettar, korsongar og kantatar av eldre medlemer av Bach-slekta.

SjurHaga Bringeland
Den norske klassiske gitaristen Kristina Vårlid.

Den norske klassiske gitaristen Kristina Vårlid.

Foto: Damiano Rosa

Elegisk energi

Tombeau for Sabrina, heiter opningssporet på Kristina Vårlids nye plate. Namnet på dette stutte verket av den tsjekkiske komponisten Štěpán Rak (fødd 1945), der gitaren bylgjer i brotne mollakkordar som ei på harpe, kunne vore albumtittel. Utøvarens motivasjon bak innspelinga er nemleg den same som bak komponistens verk: Dei ynskjer å minnast Sabrina Vlaškalić (1989–2019), ein gåverik serbisk klassisk gitarist som – dagen før ho fylte 30 år – døydde i ei trafikkulukke i Groningen i Nederland.

SjurHaga Bringeland
1 2 3 4 ... 11 »