17. mai-talen eg gjerne skulle ha halde
Det kan vera klokt å sjå 1814 utanfrå. Det syner det vesle landet vårt som eit unntaksdøme i Europa.
Elevar som gjer skulearbeid på nettbrett på ein barneskule i Trondheim.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Digital ettertanke
Kunnskapsminister Tonje Brenna vil tenkje nytt om skjerm og papir i skulen. Men den nye digitalstrategien er ingen revolusjon.
Før var det slik at nordmenn låg på Europa- og verdstoppen i arbeidsdeltaking. Slik er det ikkje lenger. Nesten éin av fem norske menn og kvinner mellom 16 og 67 står til kvar tid utanfor arbeidsmarknaden på ei eller anna yting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Ein hær av uføretrygda
Noreg nyttar 5,5 prosent av verdiskapinga på fastlandet til helserelaterte ytingar for folk i arbeidsfør alder. Litt av desse pengane kunne gått til Forsvaret.
Havbruksarbeidarar demonstrerer framfor Stortinget mot den foreslåtte grunnrenteskatten i november i fjor.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Ikkje mitt vestlandsopprør
Lat oss slå det fast med ein gong: Vestlandet – og resten av norskekysten – er fantastiske greier. Ikkje det stramme, organiserte Vestland nokon av ei eller anna årsak har putta i eit fylkeshus, men det mangfaldige Vestlandet som snik seg rundt mellom fjordar, holmar, skjer og fjelltoppar, landskapet der sjølvaste Nordmannen har fenge sin heim, greve tuftene og sett hus oppå deim.
Demonstrasjon 23. februar i år framfor EU-kommisjonens houdkvarter i Brussel mot barnebortføring frå russiskokkuperte område i Ukraina.
Foto: Olivier Matthys / AP / NTB
«Ut og stjæle barn»
«Eg kan kjenne att eit krigsbrot når eg ser det». Utsegna frå den tidlegare amerikanske utanriksministeren Madeleine Albright, som sjølv vart tvinga til å flykte frå Nazi-Tysklands herjingar i Aust-Europa, er det lite å seie på. Men enkelte gonger er det meir krunglete.
Kong Charles III, med St. Edwards-krona på, omgjeven av leiarar frå ulike trussamfunn i Westminster Abbey i London.
Foto: Victoria Jones / Reuters / NTB
Nytt innhald i svulstig ritual
I staden for å lage ei fantasiframstilling av Samveldet som verdsmakt valde Charles å gripe attende til førestillinga om at ein konge skal tene folket, meir enn å verte tent.
Den 12. desember 2022 blei Follobanen opna av kong Harald på Oslo S, med kronprins og statsminister til stades. Stenginga veka etter og gjenopninga i mars 2023 gjekk føre seg med mindre pomp og prakt.
Foto: Lise Åserud / NTB
Pengane finst!
Om vi går attende til nivået som var på løyvingane til samferdsel mellom 1995 og 2005, kan mykje av satsingane som forsvarskommisjonen vil ha på Forsvaret, finansierast.
Ein av pistolane til Bjørgum. Teikninga finst i Voss museum.
Frå pensel til pistol
Som kunstnar hadde Nils Bjørgum (1864–1949) solid skolering frå både München og Paris. På 1880-talet måla Bjørgum Vestlandet og menneske derifrå i ein tidstypisk naturalistisk stil, bilete han fleire gonger fekk med i den juryerte kunstmønstringa som vart oppretta i 1882, som vi i dag kjenner som Haustutstillinga.
Bodskapen som ingen vil høyra
Knut Storberget fortalde denne veka det norske folket at dei gode tidene er forbi. Skal Forsvaret bli styrkt slik han vil, må alt anna skjerast inn til beinet.
Ein må snu meir enn steinar
Den fallande interessa for lærarutdanning varslar ei kulturkrise der problema til barn og unge blir ignorerte. Skal krisa avverjast, nyttar det ikkje med videosnuttar og informasjonskampanjar.
17. mai-talen eg gjerne skulle ha halde
Det kan vera klokt å sjå 1814 utanfrå. Det syner det vesle landet vårt som eit unntaksdøme i Europa.
Elevar som gjer skulearbeid på nettbrett på ein barneskule i Trondheim.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Digital ettertanke
Kunnskapsminister Tonje Brenna vil tenkje nytt om skjerm og papir i skulen. Men den nye digitalstrategien er ingen revolusjon.
Før var det slik at nordmenn låg på Europa- og verdstoppen i arbeidsdeltaking. Slik er det ikkje lenger. Nesten éin av fem norske menn og kvinner mellom 16 og 67 står til kvar tid utanfor arbeidsmarknaden på ei eller anna yting.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Ein hær av uføretrygda
Noreg nyttar 5,5 prosent av verdiskapinga på fastlandet til helserelaterte ytingar for folk i arbeidsfør alder. Litt av desse pengane kunne gått til Forsvaret.
Havbruksarbeidarar demonstrerer framfor Stortinget mot den foreslåtte grunnrenteskatten i november i fjor.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Ikkje mitt vestlandsopprør
Lat oss slå det fast med ein gong: Vestlandet – og resten av norskekysten – er fantastiske greier. Ikkje det stramme, organiserte Vestland nokon av ei eller anna årsak har putta i eit fylkeshus, men det mangfaldige Vestlandet som snik seg rundt mellom fjordar, holmar, skjer og fjelltoppar, landskapet der sjølvaste Nordmannen har fenge sin heim, greve tuftene og sett hus oppå deim.
Demonstrasjon 23. februar i år framfor EU-kommisjonens houdkvarter i Brussel mot barnebortføring frå russiskokkuperte område i Ukraina.
Foto: Olivier Matthys / AP / NTB
«Ut og stjæle barn»
«Eg kan kjenne att eit krigsbrot når eg ser det». Utsegna frå den tidlegare amerikanske utanriksministeren Madeleine Albright, som sjølv vart tvinga til å flykte frå Nazi-Tysklands herjingar i Aust-Europa, er det lite å seie på. Men enkelte gonger er det meir krunglete.
Kong Charles III, med St. Edwards-krona på, omgjeven av leiarar frå ulike trussamfunn i Westminster Abbey i London.
Foto: Victoria Jones / Reuters / NTB
Nytt innhald i svulstig ritual
I staden for å lage ei fantasiframstilling av Samveldet som verdsmakt valde Charles å gripe attende til førestillinga om at ein konge skal tene folket, meir enn å verte tent.
Den 12. desember 2022 blei Follobanen opna av kong Harald på Oslo S, med kronprins og statsminister til stades. Stenginga veka etter og gjenopninga i mars 2023 gjekk føre seg med mindre pomp og prakt.
Foto: Lise Åserud / NTB
Pengane finst!
Om vi går attende til nivået som var på løyvingane til samferdsel mellom 1995 og 2005, kan mykje av satsingane som forsvarskommisjonen vil ha på Forsvaret, finansierast.
Ein av pistolane til Bjørgum. Teikninga finst i Voss museum.
Frå pensel til pistol
Som kunstnar hadde Nils Bjørgum (1864–1949) solid skolering frå både München og Paris. På 1880-talet måla Bjørgum Vestlandet og menneske derifrå i ein tidstypisk naturalistisk stil, bilete han fleire gonger fekk med i den juryerte kunstmønstringa som vart oppretta i 1882, som vi i dag kjenner som Haustutstillinga.