Mykje energi, få kaloriar: Kor mykje sprut er det eigentleg i energidrikkhylla?
Foto: Dietmar Rabich / Wikimedia Commons
Energidrikk
Uansett kor mykje ein prøver, er dei nærast umoglege å oversjå: Ikkje berre har boksane med energidrikk så skrikande design at dei nærast hoppar mot oss, men hyllene – og ikkje minst kjøleskåpa – med dei fyller stadig fleire kvadratmeter i butikkane. Spar tilbyr 50 variantar, hjå nettbutikken til Coop finn eg heile 73 energidrikkar i sortimentet. Kan det likevel vere at alle saman er ei misforståing?
Himmelen kjem, som mange veit, også i vegetarversjon.
Alle foto: Dagfinn Nordbø
Melanzane alla parmigiana
Eg var faktisk i Spania då eg smakte denne klassiske italienske retten for fyrste gong, og du milde moses som eg blei frelst. Eg åt ikkje noko anna som hovudrett ei heil veke til ende, det var umogleg å bli lei.
Matvarelageret Asko på Kalbakken i Oslo: Det er grossistane som formidlar mat, og makta deira skal ikkje undervurderast.
Foto: Berit Roald / NTB
Matvarekonkurranse
«Det er også spennande å følgje med på Oda, og korleis dette selskapet vil lykkast», sa direktør i Daglegvaretilsynet, Tor Erik Engebretsen, her i avisa for eit par veker sidan.
Litt meir enn kaffilars: Iskaffi kan vere forskjellig, men for mykje er sjeldan bra her heller.
Foto: Pxhere.com
Iskaffi
Om eg les av temperaturen her eg er akkurat no, skulle ein ikkje tru det var iskaffisesong – her kjennest det meir som kakaosesong. Samstundes veit eg at andre sit og sveittar og drøymer om noko kaldt og oppkvikkande – og då er det lite som slår ein iskald og koffeinrik iskaffi.
Tre store daglegvarekjeder dominerer marknaden i Noreg. Politikarane ser på tiltak som kan gjere det enklare for nye aktørar å etablere seg.
Foto: Heiko Junge / NTB
– Skummelt å tukle med konkurransen
Etter år med tilspissa debatt om daglegvarebransjen vart Daglegvaretilsynet etablert i fjor. Direktøren meiner Stortinget er i ferd med å regulere for mykje.
Kan du laga reinsdyrkarbonadar, er du garantert å bli godt gift.
Alle foto: Dagfinn Nordbø
Naturens kjøken
Den fyrste norske kokeboka eg kjøpte, var Frå Lom til Lyon, som Arne Brimi gav ut i 1987. Eg lærte ting av den boka, og den seinare Frå naturens kjøken, som eg har hatt stor glede og nytte av fram til denne dag. Brimis 100 prosent idiotsikre metode for alltid å få til perfekt biff, har eg lært bort til barn, slekt, vener og tilfeldig forbipasserande – og dei takkar meg alle med jamne mellomrom: Brun 200-grams biffar og krydr på den sida som er steikt. Lat dei kvile like lenge som steiketida. Inn i omnen på 200 gradar i sju–åtte minutt. Kvile like lenge. Voilà!
Skummamjølk og smør har lenge vore ytterpunkta i norsk meierkosthald – her frå nittitalet. No går Tine lenger.
Foto: Knut Erik Knutsen / NTB
Mjølk
Kor sunt er eigentleg mjølk? Hugsar du «Hver sin smak»-reklamen til Tine tidleg på nittitalet? Nokre søte små barn og ein kattepus sit på ein kvit stol og drikk ulike typar mjølk – heil, sur, lett og fløyte – og reagerer tilsvarande. Bodskapen var «Hver sin smak. Bare det smaker som det skal».
To små strå, med små korn på, må ned i jorda gå, og fleire folder få, så dei vert mat til fleir enn få.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Kveite
Førre veke skaka India verda litt. Seks prosent auke i prisane på kveite høyrest kanskje ikkje så mykje ut. Men når bakgrunnen er at eit land som eigentleg ikkje plar eksportere kveite, kunngjer at dei ikkje kjem til å gjere det i år heller, seier det noko om kor viktig kveite er for matforsyninga i verda, og kor sårbar den same forsyninga er, nett no for tida.
No byrjer tomatane å smake godt.
Tomatsuppe 2.0
Det finst ei setning eg aldri har høyrt, og det er: «Nei, fy, eg likar ikkje tomatsuppe!» Tomatsuppa er kanskje den fyrste suppa vi får smake som born, det kan vere fordi den massefabrikkerte varianten frå Toro slett ikkje er så galen, om ein berre jazzar ho litt opp.
Billeg eller dyr mat? Her får vi dommen. Men kva er eigentleg rett pris å betale?
Foto: Terje Pedersen / NTB
Matvareprisar
Etter fleire år med vekst i daglegvareprisane kan det endeleg sjå ut som Stortinget har skjøna at prisen på mat har noko å seie for økonomien vår. Førre veke vart det iallfall kjent at heile opposisjonen – frå Raudt via SV, MDG, Venstre, KrF og Høgre til FrP – har samla seg kring tiltak for å regulere daglegvarebransjen betre.
Mykje energi, få kaloriar: Kor mykje sprut er det eigentleg i energidrikkhylla?
Foto: Dietmar Rabich / Wikimedia Commons
Energidrikk
Uansett kor mykje ein prøver, er dei nærast umoglege å oversjå: Ikkje berre har boksane med energidrikk så skrikande design at dei nærast hoppar mot oss, men hyllene – og ikkje minst kjøleskåpa – med dei fyller stadig fleire kvadratmeter i butikkane. Spar tilbyr 50 variantar, hjå nettbutikken til Coop finn eg heile 73 energidrikkar i sortimentet. Kan det likevel vere at alle saman er ei misforståing?
Himmelen kjem, som mange veit, også i vegetarversjon.
Alle foto: Dagfinn Nordbø
Melanzane alla parmigiana
Eg var faktisk i Spania då eg smakte denne klassiske italienske retten for fyrste gong, og du milde moses som eg blei frelst. Eg åt ikkje noko anna som hovudrett ei heil veke til ende, det var umogleg å bli lei.
Matvarelageret Asko på Kalbakken i Oslo: Det er grossistane som formidlar mat, og makta deira skal ikkje undervurderast.
Foto: Berit Roald / NTB
Matvarekonkurranse
«Det er også spennande å følgje med på Oda, og korleis dette selskapet vil lykkast», sa direktør i Daglegvaretilsynet, Tor Erik Engebretsen, her i avisa for eit par veker sidan.
Litt meir enn kaffilars: Iskaffi kan vere forskjellig, men for mykje er sjeldan bra her heller.
Foto: Pxhere.com
Iskaffi
Om eg les av temperaturen her eg er akkurat no, skulle ein ikkje tru det var iskaffisesong – her kjennest det meir som kakaosesong. Samstundes veit eg at andre sit og sveittar og drøymer om noko kaldt og oppkvikkande – og då er det lite som slår ein iskald og koffeinrik iskaffi.
Tre store daglegvarekjeder dominerer marknaden i Noreg. Politikarane ser på tiltak som kan gjere det enklare for nye aktørar å etablere seg.
Foto: Heiko Junge / NTB
– Skummelt å tukle med konkurransen
Etter år med tilspissa debatt om daglegvarebransjen vart Daglegvaretilsynet etablert i fjor. Direktøren meiner Stortinget er i ferd med å regulere for mykje.
Kan du laga reinsdyrkarbonadar, er du garantert å bli godt gift.
Alle foto: Dagfinn Nordbø
Naturens kjøken
Den fyrste norske kokeboka eg kjøpte, var Frå Lom til Lyon, som Arne Brimi gav ut i 1987. Eg lærte ting av den boka, og den seinare Frå naturens kjøken, som eg har hatt stor glede og nytte av fram til denne dag. Brimis 100 prosent idiotsikre metode for alltid å få til perfekt biff, har eg lært bort til barn, slekt, vener og tilfeldig forbipasserande – og dei takkar meg alle med jamne mellomrom: Brun 200-grams biffar og krydr på den sida som er steikt. Lat dei kvile like lenge som steiketida. Inn i omnen på 200 gradar i sju–åtte minutt. Kvile like lenge. Voilà!
Skummamjølk og smør har lenge vore ytterpunkta i norsk meierkosthald – her frå nittitalet. No går Tine lenger.
Foto: Knut Erik Knutsen / NTB
Mjølk
Kor sunt er eigentleg mjølk? Hugsar du «Hver sin smak»-reklamen til Tine tidleg på nittitalet? Nokre søte små barn og ein kattepus sit på ein kvit stol og drikk ulike typar mjølk – heil, sur, lett og fløyte – og reagerer tilsvarande. Bodskapen var «Hver sin smak. Bare det smaker som det skal».
To små strå, med små korn på, må ned i jorda gå, og fleire folder få, så dei vert mat til fleir enn få.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Kveite
Førre veke skaka India verda litt. Seks prosent auke i prisane på kveite høyrest kanskje ikkje så mykje ut. Men når bakgrunnen er at eit land som eigentleg ikkje plar eksportere kveite, kunngjer at dei ikkje kjem til å gjere det i år heller, seier det noko om kor viktig kveite er for matforsyninga i verda, og kor sårbar den same forsyninga er, nett no for tida.
No byrjer tomatane å smake godt.
Tomatsuppe 2.0
Det finst ei setning eg aldri har høyrt, og det er: «Nei, fy, eg likar ikkje tomatsuppe!» Tomatsuppa er kanskje den fyrste suppa vi får smake som born, det kan vere fordi den massefabrikkerte varianten frå Toro slett ikkje er så galen, om ein berre jazzar ho litt opp.
Billeg eller dyr mat? Her får vi dommen. Men kva er eigentleg rett pris å betale?
Foto: Terje Pedersen / NTB
Matvareprisar
Etter fleire år med vekst i daglegvareprisane kan det endeleg sjå ut som Stortinget har skjøna at prisen på mat har noko å seie for økonomien vår. Førre veke vart det iallfall kjent at heile opposisjonen – frå Raudt via SV, MDG, Venstre, KrF og Høgre til FrP – har samla seg kring tiltak for å regulere daglegvarebransjen betre.