JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

« 1 ... 11 12 13 14 15 16 17 ... 19 »
Olga Konkova har gjeve ut ny plate med den faste trioen sin.

Olga Konkova har gjeve ut ny plate med den faste trioen sin.

Foto: Aronas Photo

Kraft og ynde

Olga Konkova er attende på Losen Records med den faste trioen sin og eit dusin nye låtar etter liveinnspeling på tyske Dreyer Gaido i fjor. Trioen var hjå Vidar Lunden på Musikkloftet i Asker dagen etter at Noreg koronastengde.

LarsMossefinn
Den russiske komponisten Pjotr Tsjajkovskij (1840–1893). Målarstykke frå 1893 av Nikolaj Dmitrijevitsj Kuznetsov.

Den russiske komponisten Pjotr Tsjajkovskij (1840–1893). Målarstykke frå 1893 av Nikolaj Dmitrijevitsj Kuznetsov.

Tåkete visjonar

Ville verda gått under til tonane av Tsjajkovskijs musikk? Klokka halv seks om morgonen 6. juli 1945 gjekk nedteljinga til den fyrste atombomedetonasjonen i New Mexicos ørken til klangen av strykeserenaden hans, på grunn av ei samanblanding av sivile og militære radiofrekvensar. Verda steig inn i atomalderen med den sorglause tonearten C-dur.

SjurHaga Bringeland

Progressiv musikk om personlege so(r)ger

Heimen er eit Tromsø- og Alta-basert band. Musikken, som dei kallar kunstpop, inneheld element frå pop, tradisjonsmusikk og progrock blanda saman med eit aldri så lite islett jazzinspirasjon. Frontfigur Kari Heimen er både trommis og vokalist og kallar seg ein fornorska same. På plata Historier – Vi hentes hjem (eller på samisk Muitalusat – Mii vižžot ruoktot), som kjem ut i dag, 29. oktober, syng ho på norsk og joikar på samisk.

RasmusHungnes

Arkivet: Nancy Sinatra

Det var i 1966 at Nancy Sinatra gav ut debutalbumet Boots, på Reprise Records, plata som inneheldt superhiten «These Boots Are Made for Walkin’», og plateselskapet Light in the Attic har bestemt seg for å feire det som er eit 55 års-jubileum med ei praktutgåve, der ulike format byr på litt av kvart av ekstramateriale.

ØyvindVågnes
Biletet er teke i samband med innspelinga av videoen til «Hippocampus Serenade».

Biletet er teke i samband med innspelinga av videoen til «Hippocampus Serenade».

Foto: Erik Hannemann

Åleine med cerebrum

Dei er fantastiske, desse anatomiske plansjane med namn på latin, i alle fall for oss som ikkje treng å lære oss alt saman utanboks, men snarare kan studere dei med avslappa eller nervøs fascinasjon, og utbryte noko slikt som: «For eit organ hjernen eigentleg er!»

ØyvindVågnes

Fargerik vev

Henriette Eilertsen, fløyte; Signe Emmeluth, altsaks; Marthe Lea, tenorsaks; Andreas Røysum, klarinett, bassklarinett og kontrabassklarinett; Hans P. Kjørstad, fiolin; Joel Ring, cello og bass; John Andrew Wilhite-Hannisdal og Christian Meaas Svendsen, bass; Ivar Myrset Asheim, trommer og perkusjon. Motvind Records

LarsMossefinn
Operaorkesteret har 101 fulltidstilsette musikarar.

Operaorkesteret har 101 fulltidstilsette musikarar.

Foto: Jorg Wiesner / Den Norske Opera & Ballett

Åtte ouverturar

«Den norske operalitteraturen er en godt gjemt og altfor lite kjent perle i vår nasjonale kulturarv.» Det skriv Håvard Vegge, sjefen for Den Norske Opera & Balletts operaorkester, i omslagsheftet til albumet Norwegian Opera Ouvertures. Som tittelen seier, får me her det instrumentale opningsnummeret frå åtte operaar av like mange norske komponistar, komponerte mellom 1824 og 1940.

SjurHaga Bringeland
Anders Viken flankert av Arve Sølvberg og Øyvind Lyslo.

Anders Viken flankert av Arve Sølvberg og Øyvind Lyslo.

Foto: David Zadig

Folkemusikk i klassisk bunad

Norsk folkemusikk har lenge vore dominert av solistiske framføringar. Hovudunnataka har vore lagspel på fele/hardingfele, der melodien oftast vert framført unisont, eller gamaldansmusikk der trekkspel, gitar og bass gjerne utgjer kompet. Det var først frå 1970-åra og framover at folkemusikarar for alvor byrja å dyrka samspel med musikarar frå andre stilartar, ofte jazz, eller skapa ny folkemusikk influert av annan musikk.

SigbjørnApeland

Fleirtydig spelmusikk

Dataspelet Sable fortel ei soge om overgangsritar. Tematikken speglar seg både i den visuelle stilen, som ser handteikna ut og er inspirert av den franske serieteiknaren Moebius, og i musikken, som er laga av indiebandet Japanese Breakfast med amerikansk-koreanske Michelle Zauner i spissen.

RasmusHungnes
Marius Klovning har bakgrunn frå jazz, men tek òg ein svingom innom folkemusikk og viser.

Marius Klovning har bakgrunn frå jazz, men tek òg ein svingom innom folkemusikk og viser.

Foto: NXN Recordings

Akustisk univers

Ikkje før hadde Marius Klovning som ein del av bandet Flukten debutert med Velkommen håp, så er han aktuell med soloplate. Late Nights, Early Mornings er ein oppfølgjar til Hagebyen, som kom for to år sidan.

LarsMossefinn
« 1 ... 11 12 13 14 15 16 17 ... 19 »
« 1 ... 11 12 13 14 15 16 17 ... 19 »
Olga Konkova har gjeve ut ny plate med den faste trioen sin.

Olga Konkova har gjeve ut ny plate med den faste trioen sin.

Foto: Aronas Photo

Kraft og ynde

Olga Konkova er attende på Losen Records med den faste trioen sin og eit dusin nye låtar etter liveinnspeling på tyske Dreyer Gaido i fjor. Trioen var hjå Vidar Lunden på Musikkloftet i Asker dagen etter at Noreg koronastengde.

LarsMossefinn
Den russiske komponisten Pjotr Tsjajkovskij (1840–1893). Målarstykke frå 1893 av Nikolaj Dmitrijevitsj Kuznetsov.

Den russiske komponisten Pjotr Tsjajkovskij (1840–1893). Målarstykke frå 1893 av Nikolaj Dmitrijevitsj Kuznetsov.

Tåkete visjonar

Ville verda gått under til tonane av Tsjajkovskijs musikk? Klokka halv seks om morgonen 6. juli 1945 gjekk nedteljinga til den fyrste atombomedetonasjonen i New Mexicos ørken til klangen av strykeserenaden hans, på grunn av ei samanblanding av sivile og militære radiofrekvensar. Verda steig inn i atomalderen med den sorglause tonearten C-dur.

SjurHaga Bringeland

Progressiv musikk om personlege so(r)ger

Heimen er eit Tromsø- og Alta-basert band. Musikken, som dei kallar kunstpop, inneheld element frå pop, tradisjonsmusikk og progrock blanda saman med eit aldri så lite islett jazzinspirasjon. Frontfigur Kari Heimen er både trommis og vokalist og kallar seg ein fornorska same. På plata Historier – Vi hentes hjem (eller på samisk Muitalusat – Mii vižžot ruoktot), som kjem ut i dag, 29. oktober, syng ho på norsk og joikar på samisk.

RasmusHungnes

Arkivet: Nancy Sinatra

Det var i 1966 at Nancy Sinatra gav ut debutalbumet Boots, på Reprise Records, plata som inneheldt superhiten «These Boots Are Made for Walkin’», og plateselskapet Light in the Attic har bestemt seg for å feire det som er eit 55 års-jubileum med ei praktutgåve, der ulike format byr på litt av kvart av ekstramateriale.

ØyvindVågnes
Biletet er teke i samband med innspelinga av videoen til «Hippocampus Serenade».

Biletet er teke i samband med innspelinga av videoen til «Hippocampus Serenade».

Foto: Erik Hannemann

Åleine med cerebrum

Dei er fantastiske, desse anatomiske plansjane med namn på latin, i alle fall for oss som ikkje treng å lære oss alt saman utanboks, men snarare kan studere dei med avslappa eller nervøs fascinasjon, og utbryte noko slikt som: «For eit organ hjernen eigentleg er!»

ØyvindVågnes

Fargerik vev

Henriette Eilertsen, fløyte; Signe Emmeluth, altsaks; Marthe Lea, tenorsaks; Andreas Røysum, klarinett, bassklarinett og kontrabassklarinett; Hans P. Kjørstad, fiolin; Joel Ring, cello og bass; John Andrew Wilhite-Hannisdal og Christian Meaas Svendsen, bass; Ivar Myrset Asheim, trommer og perkusjon. Motvind Records

LarsMossefinn
Operaorkesteret har 101 fulltidstilsette musikarar.

Operaorkesteret har 101 fulltidstilsette musikarar.

Foto: Jorg Wiesner / Den Norske Opera & Ballett

Åtte ouverturar

«Den norske operalitteraturen er en godt gjemt og altfor lite kjent perle i vår nasjonale kulturarv.» Det skriv Håvard Vegge, sjefen for Den Norske Opera & Balletts operaorkester, i omslagsheftet til albumet Norwegian Opera Ouvertures. Som tittelen seier, får me her det instrumentale opningsnummeret frå åtte operaar av like mange norske komponistar, komponerte mellom 1824 og 1940.

SjurHaga Bringeland
Anders Viken flankert av Arve Sølvberg og Øyvind Lyslo.

Anders Viken flankert av Arve Sølvberg og Øyvind Lyslo.

Foto: David Zadig

Folkemusikk i klassisk bunad

Norsk folkemusikk har lenge vore dominert av solistiske framføringar. Hovudunnataka har vore lagspel på fele/hardingfele, der melodien oftast vert framført unisont, eller gamaldansmusikk der trekkspel, gitar og bass gjerne utgjer kompet. Det var først frå 1970-åra og framover at folkemusikarar for alvor byrja å dyrka samspel med musikarar frå andre stilartar, ofte jazz, eller skapa ny folkemusikk influert av annan musikk.

SigbjørnApeland

Fleirtydig spelmusikk

Dataspelet Sable fortel ei soge om overgangsritar. Tematikken speglar seg både i den visuelle stilen, som ser handteikna ut og er inspirert av den franske serieteiknaren Moebius, og i musikken, som er laga av indiebandet Japanese Breakfast med amerikansk-koreanske Michelle Zauner i spissen.

RasmusHungnes
Marius Klovning har bakgrunn frå jazz, men tek òg ein svingom innom folkemusikk og viser.

Marius Klovning har bakgrunn frå jazz, men tek òg ein svingom innom folkemusikk og viser.

Foto: NXN Recordings

Akustisk univers

Ikkje før hadde Marius Klovning som ein del av bandet Flukten debutert med Velkommen håp, så er han aktuell med soloplate. Late Nights, Early Mornings er ein oppfølgjar til Hagebyen, som kom for to år sidan.

LarsMossefinn
« 1 ... 11 12 13 14 15 16 17 ... 19 »