Ekteparet Alan Sparhawk (gitar, vokal) og Mimi Parker (perkusjon, vokal) står att i bandet Low.
Foto: Irascible Music
Lyden av ei livbøye
Det er ganske sjeldan det skjer, men då eg sat der med øyreklokkene og lytta til «Hey», det femte sporet på den nye plata til Low, fekk eg altså denne prikkande kjensla ein kan få når ein lyttar til musikk. Eg fekk det som i den rimeleg slitne klisjeen vert omtala som «gåsehud».
Spenstig slåttespel
Spelemennene Jon Rosenlid (1891–1974) og Samuel Bergset (1888–1974) var begge frå Nordfjord, der dei lærte tradisjonelt slåttespel, først på vanleg fele, men dei nytta sidan hardingfela vel så mykje etter kvart som ho vart populær også i denne landsdelen.
Verd å venta på
John Ellis, bassklarinett og tenorsaks; Bjørn Vidar Solli,
gitar; Daniel Buner Formo, hammondorgel; Håkon Mjåset Johansen, trommer. Particular Records p!3
Magne Furuholmen, Paul Waaktaar-Savoy og Morten Harket på scena i ei scene i filmen.
Foto: Motlys
Det er komplisert
– Dette er den einaste staden som er stille, seier Morten Harket, då han i ei scene i den nye filmen om a-ha lèt seg intervjue i baksetet av ein bil og kjem med opp til fleire hjartesukk.
Håkon Kornstad frontar trioen med Mats Eilertsen på bass og Frode Haltli på trekkspel.
Foto: Erik Burås / Studio B13
Åtte nye perler
Håkon Kornstad, vokal, tenorsaks og saksmunnstykke; Frode Haltli, akkordeon; Mats Eilertsen, bass.
Jazzland Recordings 377 940
Noteark frå samlinga «Old Hall Manuscript», som blei til kring 1420.
Foto: British Library
Gotiske røyster
Mellomaldermusikarar må vera dei mest akademiske musikarane me har. Teksten i omslagsheftet til dette albumet, som er skriven av ein av utøvarane, er så full av engelske ord eg ikkje kjenner, at eg måtte lesa han med ordbok. Men ein ting er det reint språklege. I tillegg kjem dei mange faguttrykka, som krev eit oppslagsverk nummer to.
Egodriven pompøsitet
Oppstyret rundt Kanye West seier mykje om kjendiseri og marknadsføring, men musikken hans har ingenting å melde.
David og Susanna Wallumrød er søskenborn.
Foto: Anne Valeur / Susanna Sonata
Særmerkte tolkingar
Vokal og piano eller andre tangentinstrument er ein vanleg kombinasjon i ulike sjangrar. I norsk jazz har ein mange vellukka døme frå jazzsoga. Framleis står vel Duplex Ride (1998) med Bugge Wesseltoft og Sidsel Endresen som sjølve tuntreet. Susanna har også noko å visa til i denne samanhengen. Dolly Partons «Jolene», som ho spelte inn saman med Morten Qvenild, står seg godt jamført med tallause versjonar av denne klassikaren.
Alten Delphine Galou er fenomenal i dei rolege satsane.
Foto: Giulia Papetti
Allmennpraktikar
Det var ikkje sjølvsagt at den venetianske fiolinvirtuosen og komponisten Antonio Vivaldi (1678–1741) skulle skriva vokalmusikk. Kyrkjemusikk med kor og solistar var vanlegvis noko songarar tok seg av, eller musikarar som spelte klaverinstrument. Greitt nok var han prestevigsla, noko som var ein god kvalifikasjon til ei kyrkjemusikalsk leiarstilling (som maestro di capella eller maestro di coro). Men personlegdommen og levesettet, med stadige reiser og dubiøse forhold til songarinner, gjorde han til ein dårleg stilt kandidat som kyrkjemusikar.
Aaron Dessner og Justin Vernon lagar musikk saman under namnet Rock Big Red Machine.
Foto: Graham Tolbert
Utan bandet
Kanskje finst det nokre lesarar som har komme over «Phoenix» og lurt på kva artist dei eigentleg høyrer? Robin Pecknolds tindrande, bukoliske røyst sender tankane til Fleet Foxes, og så syng Anais Mitchell så fint med i duetten, i det eg held for å vere ein av årets finaste songar.
Ekteparet Alan Sparhawk (gitar, vokal) og Mimi Parker (perkusjon, vokal) står att i bandet Low.
Foto: Irascible Music
Lyden av ei livbøye
Det er ganske sjeldan det skjer, men då eg sat der med øyreklokkene og lytta til «Hey», det femte sporet på den nye plata til Low, fekk eg altså denne prikkande kjensla ein kan få når ein lyttar til musikk. Eg fekk det som i den rimeleg slitne klisjeen vert omtala som «gåsehud».
Spenstig slåttespel
Spelemennene Jon Rosenlid (1891–1974) og Samuel Bergset (1888–1974) var begge frå Nordfjord, der dei lærte tradisjonelt slåttespel, først på vanleg fele, men dei nytta sidan hardingfela vel så mykje etter kvart som ho vart populær også i denne landsdelen.
Verd å venta på
John Ellis, bassklarinett og tenorsaks; Bjørn Vidar Solli,
gitar; Daniel Buner Formo, hammondorgel; Håkon Mjåset Johansen, trommer. Particular Records p!3
Magne Furuholmen, Paul Waaktaar-Savoy og Morten Harket på scena i ei scene i filmen.
Foto: Motlys
Det er komplisert
– Dette er den einaste staden som er stille, seier Morten Harket, då han i ei scene i den nye filmen om a-ha lèt seg intervjue i baksetet av ein bil og kjem med opp til fleire hjartesukk.
Håkon Kornstad frontar trioen med Mats Eilertsen på bass og Frode Haltli på trekkspel.
Foto: Erik Burås / Studio B13
Åtte nye perler
Håkon Kornstad, vokal, tenorsaks og saksmunnstykke; Frode Haltli, akkordeon; Mats Eilertsen, bass.
Jazzland Recordings 377 940
Noteark frå samlinga «Old Hall Manuscript», som blei til kring 1420.
Foto: British Library
Gotiske røyster
Mellomaldermusikarar må vera dei mest akademiske musikarane me har. Teksten i omslagsheftet til dette albumet, som er skriven av ein av utøvarane, er så full av engelske ord eg ikkje kjenner, at eg måtte lesa han med ordbok. Men ein ting er det reint språklege. I tillegg kjem dei mange faguttrykka, som krev eit oppslagsverk nummer to.
Egodriven pompøsitet
Oppstyret rundt Kanye West seier mykje om kjendiseri og marknadsføring, men musikken hans har ingenting å melde.
David og Susanna Wallumrød er søskenborn.
Foto: Anne Valeur / Susanna Sonata
Særmerkte tolkingar
Vokal og piano eller andre tangentinstrument er ein vanleg kombinasjon i ulike sjangrar. I norsk jazz har ein mange vellukka døme frå jazzsoga. Framleis står vel Duplex Ride (1998) med Bugge Wesseltoft og Sidsel Endresen som sjølve tuntreet. Susanna har også noko å visa til i denne samanhengen. Dolly Partons «Jolene», som ho spelte inn saman med Morten Qvenild, står seg godt jamført med tallause versjonar av denne klassikaren.
Alten Delphine Galou er fenomenal i dei rolege satsane.
Foto: Giulia Papetti
Allmennpraktikar
Det var ikkje sjølvsagt at den venetianske fiolinvirtuosen og komponisten Antonio Vivaldi (1678–1741) skulle skriva vokalmusikk. Kyrkjemusikk med kor og solistar var vanlegvis noko songarar tok seg av, eller musikarar som spelte klaverinstrument. Greitt nok var han prestevigsla, noko som var ein god kvalifikasjon til ei kyrkjemusikalsk leiarstilling (som maestro di capella eller maestro di coro). Men personlegdommen og levesettet, med stadige reiser og dubiøse forhold til songarinner, gjorde han til ein dårleg stilt kandidat som kyrkjemusikar.
Aaron Dessner og Justin Vernon lagar musikk saman under namnet Rock Big Red Machine.
Foto: Graham Tolbert
Utan bandet
Kanskje finst det nokre lesarar som har komme over «Phoenix» og lurt på kva artist dei eigentleg høyrer? Robin Pecknolds tindrande, bukoliske røyst sender tankane til Fleet Foxes, og så syng Anais Mitchell så fint med i duetten, i det eg held for å vere ein av årets finaste songar.