Arcade Fire under ein konsert i Budapest 17. juni 2018.
Foto: Balazs Mohai / MTI / Ap / NTB
Heretter heiter det vi
Det flimrar frå fjernsynsskjermen i ei elles nattemørk stove i opningssporet på den nye plata frå Arcade Fire, ein låt som sirklar inn det som vert kalla angstens tidsalder – ei tid der ingen søv, og pillane ikkje hjelper, som det heiter i «Age of Anxiety». Men songen utstrålar alt anna enn resignasjon. Snarare fyller han rommet med den pulserande energien rockebandet har gjort til sitt varemerke, og reindyrkar på We, vårens nye utgiving.
Remute i Nintendo 64-kassettformat.
Foto: Bandcamp
Varm og variert nintendomusikk
TV-spelkonsollen Nintendo 64 kom ut i 1996, og den siste offisielle spelutgjevinga til maskina fann stad i 2002. Nyleg gav den tyske musikkprodusenten Remute ut det som skal vere det første musikkalbumet laga for avspeling på denne gamle duppeditten.
Arkivet: Neko Case
Om nokon skulle trenge ei stadfesting på kor fenomenal ein låtskrivar og vokalist Neko Case er, byr høvet seg no, med den retrospektive samleplata Wild Creatures, som samlar heile 23 låtar frå ein platekarriere som no har vart i eit kvart hundreår.
Publikum kom tett på The Delines i Multisalen i Asker kulturhus.
Foto: Øyvind Vågnes
Rett musikk i rett rom
Å syngje om det tynnslitne håpet, med innleving og truverd, kveld etter kveld – det krev sitt. Og for alle som var på konsert i Asker kulturhus tysdag kveld, vart det tydeleg at Amy Boone, vokalisten i The Delines, har ei sjeldan evne til nett det. Då siste ekstranummeret tona ut, ein overrumplande nær versjon av «Let’s Be Us» frå ferske The Sea Drift, var det så stille i Multisalen som det kan bli i eit rom når eit band står på ein scene.
Arkivet: Ry Cooder og Taj Mahal
Det er ikkje noko å seie på stemninga når Ry Cooder og Taj Mahal lagar plate saman for første gong på snart 60 år, for meir enn noko anna er det speleglede (og livsglede) som pregar Get On Board: The Songs Of Sonny Terry & Brownie McGhee (Nonesuch), som er ute i dag.
Vi hadde ikkje andre ambisjonar enn å spele nokre tøysete songar, sa Hester Chambers til New York Times nyleg, her i fanget til kollega Rhian Teasdale.
Foto: Hollie Fernando / Domino Music
Gi meg eit boblebad, folkens
«I checked my phone/ and now I’m inside it», heiter det i ein av låtane på debutalbumet Wet Leg, frå duoen med same namn. «Oh No» skildrar ganske så presist korleis timane kan gå opp i luft med telefonen i hendene: «Oh no/ Suck the life from my eyes/ it feels nice/ I’m scrolling.»
Rosalia då ho song på Saturday Night Live.
Skjermdump
Utilslørt og tilbakelent
Då den spanske artisten Rosalía nyleg opptredde på Saturday Night Live, stilte ho iført ei kåpe som likna ei dundyne og med eit dusjsklimatteaktig slør. Motomami er det tredje albumet hennar.
Den norske pianisten og komponisten Agathe Backer Grøndahl (1847–1907).
Foto: Nasjonalbiblioteket
Pirrande skalaar
Agathe Backer Grøndahl, som blei fødd i Holmestrand i 1847, var vår fyrste kvinnelege komponist av rang. Den 70 nummer lange opuslista femnar om 250 songar og 150 klaverstykke. Som pianist hausta ho stor åtgaum, mellom anna som solist i «A-mollkonserten», med Edvard Grieg som dirigent. Sjølv om ho blei sett på som ein teknisk suveren utøvar, var det likevel den naturlege og ukunstla musiseringa som greip pressa og publikummet mest.
Nye perspektiv på Baudelaire
Susanna, synthar, vokal, piano og mellotron; Stina Stjern, kassettband og opptakar (1, 3, 5, 8, 11 og 12); Delphine Dora, piano, orgel, vokal og feltopptak (2, 4, 6, 7 og 10).
Susanna Sonata
Arkivet: Son House
Det er litt av ein godbit Dan Auerbachs plateselskap Easy Eye Sound deler med verda når dei denne veka gir ut Forever On My Mind, eit opptak med Son House (1902–1988) datert 23. november 1964 og laga ved Wabash College i Crawfordsville i Indiana, eit knapt halvår før han spelte inn det som skulle verte The Legendary Son House: Father of Folk Blues (1965). Dei åtte songane fanst på ein teip som låg i ein pappboks heime hos manageren Dick Waterman, og rommar sju alternative versjonar, og tittelsporet, ein låt som aldri vart spelt inn i studio.
Arcade Fire under ein konsert i Budapest 17. juni 2018.
Foto: Balazs Mohai / MTI / Ap / NTB
Heretter heiter det vi
Det flimrar frå fjernsynsskjermen i ei elles nattemørk stove i opningssporet på den nye plata frå Arcade Fire, ein låt som sirklar inn det som vert kalla angstens tidsalder – ei tid der ingen søv, og pillane ikkje hjelper, som det heiter i «Age of Anxiety». Men songen utstrålar alt anna enn resignasjon. Snarare fyller han rommet med den pulserande energien rockebandet har gjort til sitt varemerke, og reindyrkar på We, vårens nye utgiving.
Remute i Nintendo 64-kassettformat.
Foto: Bandcamp
Varm og variert nintendomusikk
TV-spelkonsollen Nintendo 64 kom ut i 1996, og den siste offisielle spelutgjevinga til maskina fann stad i 2002. Nyleg gav den tyske musikkprodusenten Remute ut det som skal vere det første musikkalbumet laga for avspeling på denne gamle duppeditten.
Arkivet: Neko Case
Om nokon skulle trenge ei stadfesting på kor fenomenal ein låtskrivar og vokalist Neko Case er, byr høvet seg no, med den retrospektive samleplata Wild Creatures, som samlar heile 23 låtar frå ein platekarriere som no har vart i eit kvart hundreår.
Publikum kom tett på The Delines i Multisalen i Asker kulturhus.
Foto: Øyvind Vågnes
Rett musikk i rett rom
Å syngje om det tynnslitne håpet, med innleving og truverd, kveld etter kveld – det krev sitt. Og for alle som var på konsert i Asker kulturhus tysdag kveld, vart det tydeleg at Amy Boone, vokalisten i The Delines, har ei sjeldan evne til nett det. Då siste ekstranummeret tona ut, ein overrumplande nær versjon av «Let’s Be Us» frå ferske The Sea Drift, var det så stille i Multisalen som det kan bli i eit rom når eit band står på ein scene.
Arkivet: Ry Cooder og Taj Mahal
Det er ikkje noko å seie på stemninga når Ry Cooder og Taj Mahal lagar plate saman for første gong på snart 60 år, for meir enn noko anna er det speleglede (og livsglede) som pregar Get On Board: The Songs Of Sonny Terry & Brownie McGhee (Nonesuch), som er ute i dag.
Vi hadde ikkje andre ambisjonar enn å spele nokre tøysete songar, sa Hester Chambers til New York Times nyleg, her i fanget til kollega Rhian Teasdale.
Foto: Hollie Fernando / Domino Music
Gi meg eit boblebad, folkens
«I checked my phone/ and now I’m inside it», heiter det i ein av låtane på debutalbumet Wet Leg, frå duoen med same namn. «Oh No» skildrar ganske så presist korleis timane kan gå opp i luft med telefonen i hendene: «Oh no/ Suck the life from my eyes/ it feels nice/ I’m scrolling.»
Rosalia då ho song på Saturday Night Live.
Skjermdump
Utilslørt og tilbakelent
Då den spanske artisten Rosalía nyleg opptredde på Saturday Night Live, stilte ho iført ei kåpe som likna ei dundyne og med eit dusjsklimatteaktig slør. Motomami er det tredje albumet hennar.
Den norske pianisten og komponisten Agathe Backer Grøndahl (1847–1907).
Foto: Nasjonalbiblioteket
Pirrande skalaar
Agathe Backer Grøndahl, som blei fødd i Holmestrand i 1847, var vår fyrste kvinnelege komponist av rang. Den 70 nummer lange opuslista femnar om 250 songar og 150 klaverstykke. Som pianist hausta ho stor åtgaum, mellom anna som solist i «A-mollkonserten», med Edvard Grieg som dirigent. Sjølv om ho blei sett på som ein teknisk suveren utøvar, var det likevel den naturlege og ukunstla musiseringa som greip pressa og publikummet mest.
Nye perspektiv på Baudelaire
Susanna, synthar, vokal, piano og mellotron; Stina Stjern, kassettband og opptakar (1, 3, 5, 8, 11 og 12); Delphine Dora, piano, orgel, vokal og feltopptak (2, 4, 6, 7 og 10).
Susanna Sonata
Arkivet: Son House
Det er litt av ein godbit Dan Auerbachs plateselskap Easy Eye Sound deler med verda når dei denne veka gir ut Forever On My Mind, eit opptak med Son House (1902–1988) datert 23. november 1964 og laga ved Wabash College i Crawfordsville i Indiana, eit knapt halvår før han spelte inn det som skulle verte The Legendary Son House: Father of Folk Blues (1965). Dei åtte songane fanst på ein teip som låg i ein pappboks heime hos manageren Dick Waterman, og rommar sju alternative versjonar, og tittelsporet, ein låt som aldri vart spelt inn i studio.