Mikkel Vika er utdanna samfunnsvitar og har tidlegare gjeve ut to bøker.
Foto: Leikny Havik Skjærseth / NTB
Foreldre og born
Du drep ikkje det vonde med øks, heiter det hjå Olav Duun. Aksel Sandemose på si side nemner ein kar som stolt syner fram øksa etter farfaren. Faren har skifta hovudet på øksa, og sjølv har han skifta skaftet. Men det er no framleis øksa etter bestefaren. Og kanskje kan reiskapen ikkje nyttast til utrydding av det vonde, men han representerer ein arv som har potensial både til vondt og godt.
Majken van Bruggen har skrive fem bøker sidan debuten i 2008.
Foto: Rolf M. Aagaard
Utanfor og usynleg
Utskudd er fellesnemnaren for dei åtte nye novellene frå Majken von Bruggen som for tre år sidan, med A for Agnes, viste at ho beherska novellesjangeren svært bra. Ho har eit skarpt og ømt blikk for det forsømde barnet og for ungdom i puberteten, men ho kan også ta for seg godt vaksne kvinner og menn som slit med einsemd, utanforskap og lengsel etter nærleik og kontakt. I mange av tekstane opnar det seg ingen vegar bort frå situasjonen, i andre finst det håp om endring, kanskje meir som draum enn realitet.
Roskva Koritzinsky (f. 1989) vart innstilt til Nordisk råds literaturpris i ein alder av 28.
Foto: Cato Lein
På leit etter seg sjølv
Roskva Koritzinsky (f. 1989) har sidan debuten i 2013 etablert seg som ei tydeleg og særmerkt stemme blant dei yngre i norsk litteratur, og for den førre novellesamlinga si, Jeg har ennå ikke sett verden (2017), vart ho på imponerande vis innstilt til Nordisk råds litteraturpris i ein alder av 28. Årets noveller krinsar rundt den same tematikken: einsemd, identitet, sjølvforståing og lengt etter noko autentisk og ekte, og i seks noveller er ho på sporet av ein indre fridom som kanskje peiker mot det religiøse og det metafysiske.
Petter Brevik er debutant.
Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss
Vandrande tankar, uviss røynd
Kven er du, og korleis kan du kommunisera med andre? Dette er spørsmål ein tidt kan stilla seg sjølv, og dei tykkjest aktuelle under lesinga av novellesamlinga Vakre mødre av Petter Brevik. Her møter me først guten med det uvanlege namnet Bris. Han er gløggare enn dei fleste, og merkeleg upopulær. Han undrar seg over dette sjølv, men han er ikkje emosjonelt engasjert i si eiga stode.
Odd Klippenvåg er frå Vågan i Lofoten og har budd i Oslo sidan 1970.
Foto: Åsmund Holien Mo
Seint, men godt
Det er noko underleg med at Odd Klippenvåg fylte 70 år i mai 2021, og at jubileet blir feira med eit utval av noveller eitt år seinare, redigert av Eirik Lodén. Samtidig kan dette symbolisere at Odd Klippenvåg ofte har vore i etterkant når det gjeld å bli heidra, før han i dei siste åra har mottatt Havmannsprisen for andre gong (1998 og 2021), Ungdommens kritikerpris 2021 og Riksmålsforbundets litteraturpris i 2014.
Hilde Stålskjær Osen er utdanna regissør ved dokumentarlinja på Den Danske Filmskole. No er ho aktuell med den andre bokutgjevinga si.
Foto: Privat
Folk som ikkje får det til
Der det ikkje er mykje å skriva heim om, er det tidt mykje å skriva om, også utan å skriva det om. Motsett er slikt ein skriv heim om, ofte omsett til idyll, og dermed devaluert til emballasje.
Noveller med saltsmak
Ragnar Sandbæk har ein skrivekarriere som er noko for seg sjølv. Han starta med to diktsamlingar på Gyldendal på 1980-talet, med ein Walt Whitmansk energi. Så slo han seg på fiskeriadministrasjon og planlegging, og han har levert seriøse fagbøker om kystsonar og fiskeripolitikk.
Gina Cornelia Pedersen er forfattar og skodespelar.
Foto: Lina Hindrum
Presist og avslørande om bloggarar
Ved sida av Kritikarprisen er Tarjei Vesaas’ debutantpris noko av det gjævaste ein forfattar kan få her i landet. Dersom ein får begge prisane for same verket, er det ein sensasjon. Det har skjedd berre éin gong: I 2020 fekk Karoline Brændjord begge prisane for diktsamlinga Jeg vil våkne til verden (Kolon 2020). Karl Ove Knausgård fekk Kritikarprisen for debutromanen Ute av verden (Tiden 1998), men ingen debutantpris.
Siri Økland har fått antologien dedisert til seg. Ho døydde kort tid etter at ho hadde levert novella si.
Foto: Samlaget
Når enden er nær
Frode Grytten, Mads Rage, Mette Karlsvik, Therese Bakkevoll, Endre Tveit, Siv Østrem Peersen, Gaute M. Sortland, Kjersti Rorge-moen, Siri Økland:
Tekstane til Jüri Kolk overraskar lesaren, skriv Odd W. Surén.
Foto: Janno Loide / Wikipedia
Slik grashoppa spring
Det strøymer ikkje på med baltisk litteratur her til lands, men Solum Bokvennen freistar å bøta på stoda ved å gje ut ei samling noveller av den estiske forfattaren Jüri Kolk, og det tykkjer eg dei gjer rett i, for skriftverda til Kolk er interessant og eigenarta.
Mikkel Vika er utdanna samfunnsvitar og har tidlegare gjeve ut to bøker.
Foto: Leikny Havik Skjærseth / NTB
Foreldre og born
Du drep ikkje det vonde med øks, heiter det hjå Olav Duun. Aksel Sandemose på si side nemner ein kar som stolt syner fram øksa etter farfaren. Faren har skifta hovudet på øksa, og sjølv har han skifta skaftet. Men det er no framleis øksa etter bestefaren. Og kanskje kan reiskapen ikkje nyttast til utrydding av det vonde, men han representerer ein arv som har potensial både til vondt og godt.
Majken van Bruggen har skrive fem bøker sidan debuten i 2008.
Foto: Rolf M. Aagaard
Utanfor og usynleg
Utskudd er fellesnemnaren for dei åtte nye novellene frå Majken von Bruggen som for tre år sidan, med A for Agnes, viste at ho beherska novellesjangeren svært bra. Ho har eit skarpt og ømt blikk for det forsømde barnet og for ungdom i puberteten, men ho kan også ta for seg godt vaksne kvinner og menn som slit med einsemd, utanforskap og lengsel etter nærleik og kontakt. I mange av tekstane opnar det seg ingen vegar bort frå situasjonen, i andre finst det håp om endring, kanskje meir som draum enn realitet.
Roskva Koritzinsky (f. 1989) vart innstilt til Nordisk råds literaturpris i ein alder av 28.
Foto: Cato Lein
På leit etter seg sjølv
Roskva Koritzinsky (f. 1989) har sidan debuten i 2013 etablert seg som ei tydeleg og særmerkt stemme blant dei yngre i norsk litteratur, og for den førre novellesamlinga si, Jeg har ennå ikke sett verden (2017), vart ho på imponerande vis innstilt til Nordisk råds litteraturpris i ein alder av 28. Årets noveller krinsar rundt den same tematikken: einsemd, identitet, sjølvforståing og lengt etter noko autentisk og ekte, og i seks noveller er ho på sporet av ein indre fridom som kanskje peiker mot det religiøse og det metafysiske.
Petter Brevik er debutant.
Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss
Vandrande tankar, uviss røynd
Kven er du, og korleis kan du kommunisera med andre? Dette er spørsmål ein tidt kan stilla seg sjølv, og dei tykkjest aktuelle under lesinga av novellesamlinga Vakre mødre av Petter Brevik. Her møter me først guten med det uvanlege namnet Bris. Han er gløggare enn dei fleste, og merkeleg upopulær. Han undrar seg over dette sjølv, men han er ikkje emosjonelt engasjert i si eiga stode.
Odd Klippenvåg er frå Vågan i Lofoten og har budd i Oslo sidan 1970.
Foto: Åsmund Holien Mo
Seint, men godt
Det er noko underleg med at Odd Klippenvåg fylte 70 år i mai 2021, og at jubileet blir feira med eit utval av noveller eitt år seinare, redigert av Eirik Lodén. Samtidig kan dette symbolisere at Odd Klippenvåg ofte har vore i etterkant når det gjeld å bli heidra, før han i dei siste åra har mottatt Havmannsprisen for andre gong (1998 og 2021), Ungdommens kritikerpris 2021 og Riksmålsforbundets litteraturpris i 2014.
Hilde Stålskjær Osen er utdanna regissør ved dokumentarlinja på Den Danske Filmskole. No er ho aktuell med den andre bokutgjevinga si.
Foto: Privat
Folk som ikkje får det til
Der det ikkje er mykje å skriva heim om, er det tidt mykje å skriva om, også utan å skriva det om. Motsett er slikt ein skriv heim om, ofte omsett til idyll, og dermed devaluert til emballasje.
Noveller med saltsmak
Ragnar Sandbæk har ein skrivekarriere som er noko for seg sjølv. Han starta med to diktsamlingar på Gyldendal på 1980-talet, med ein Walt Whitmansk energi. Så slo han seg på fiskeriadministrasjon og planlegging, og han har levert seriøse fagbøker om kystsonar og fiskeripolitikk.
Gina Cornelia Pedersen er forfattar og skodespelar.
Foto: Lina Hindrum
Presist og avslørande om bloggarar
Ved sida av Kritikarprisen er Tarjei Vesaas’ debutantpris noko av det gjævaste ein forfattar kan få her i landet. Dersom ein får begge prisane for same verket, er det ein sensasjon. Det har skjedd berre éin gong: I 2020 fekk Karoline Brændjord begge prisane for diktsamlinga Jeg vil våkne til verden (Kolon 2020). Karl Ove Knausgård fekk Kritikarprisen for debutromanen Ute av verden (Tiden 1998), men ingen debutantpris.
Siri Økland har fått antologien dedisert til seg. Ho døydde kort tid etter at ho hadde levert novella si.
Foto: Samlaget
Når enden er nær
Frode Grytten, Mads Rage, Mette Karlsvik, Therese Bakkevoll, Endre Tveit, Siv Østrem Peersen, Gaute M. Sortland, Kjersti Rorge-moen, Siri Økland:
Tekstane til Jüri Kolk overraskar lesaren, skriv Odd W. Surén.
Foto: Janno Loide / Wikipedia
Slik grashoppa spring
Det strøymer ikkje på med baltisk litteratur her til lands, men Solum Bokvennen freistar å bøta på stoda ved å gje ut ei samling noveller av den estiske forfattaren Jüri Kolk, og det tykkjer eg dei gjer rett i, for skriftverda til Kolk er interessant og eigenarta.