Eg har nett feira eit personleg 3-årsjubileum. For den 26. august 2020 sat eg i glimande einsemd – med spesialløyve – på ein koronastengd lesesal på Riksarkivet og bladde i ein statsrådsprotokoll. Eg ville gjera meg kjend med ein kongeleg resolusjon frå 24. juli 1935.

Den 18. august hadde Per Anders Todal en treffsikker, nødvendig og høyaktuell artikkel med tittelen «Eit politisk spørsmål». Todal skriver skarpt og dessverre riktig om den voldsomme skjermtiden som den norske befolkningen utøver, særlig blant barn, ungdom og unge voksne.

I eit debattinnlegg sist veke i Dag og Tid hevdar Tore Nedrebø at eg har skrive «misvisande om amerikansk utanrikspolitikk», nærare bestemt i kommentaren «Washingtons mann i Brussel» (25. august). Her peikar eg mellom anna på dobbeltmoralen til Stoltenberg, som meiner vi aldri må akseptere at stormakter har interessesfærar. Mi innvending er at ikkje berre Russland, men i høgste grad også USA har slike.

Astrid Sverresdotter Dypvik stiller i eit innlegg i Dag og Tid 25. august spørsmålet om kva land som skal late oljeressursar ligge i bakken for at verda skal nå målet om å avgrense den globale oppvarminga til to grader. Ho trur ikkje Russland og Saudi-Arabia kjem til å gjere dette, og vil difor at Noreg skal gjere det.

Dag og Tids journalist Morten A. Strøksnes’ utfall mot amerikansk utanrikspolitikk i avisa 25. august 2023 («Washingtons mann i Brussel») er så misvisande at det ikkje bør bli ståande uimotsagt.

En artikkel i Dag og Tid 7. juli vekker undring og uro. Det gjelder et intervju med Høgskolen NLAs førsteamanuensis Kjersti G. Berg om Israel.

«Verken Miljødirektoratet eller Havforskingsinstituttet har nokon klar strategi for å få inn kunnskap om berekraftig utvinning av havbotnmineral. Da må vi basere oss på samspel mellom styresmakter og selskap.»

I det siste har søkjelyset vore retta mot den svake krona. Dette har blitt teke opp også i Dag og Tid av journalist Jon Hustad (Nr. 24, 2023). I drøftinga i media har ein påpeika at renta er låg, mindre vektlegging på olje og gass, og at risikoen for å investere i Noreg har blitt større.

Det er bra at minnene om motstandskampen 1940–45 og felttoget i 1940 blir holdt i live med nye bøker og bokmeldinger, som med Erik Thomassens Tre desperate uker. Aage Sivertsen som også har skrevet om 1940, melder boka i Dag og Tid 25. august 2023. Men det er da også viktig at forfatterne forholder seg til den forskingen som er gjort tidligere.

Morten A. Strøksnes skriv i Dag og Tid 11. august at regjeringa sine energiplanar i Finnmark ikkje let seg gjennomføre. Eg er ikkje eining i konklusjonen hans, og eg vil gjerne argumentere for kvifor. Strøksnes peikar på ein del interessante perspektiv og sentrale dilemma i nordområdepolitikken. Hovudpoenget hans er at regjeringa enten må snu heilt om i urfolkspolitikken, eller at vi kan gløyme å skape ny energi som skal erstatte den krafta som går til Melkøya. Det er ein litt for enkel anten-eller-tankegang, og eg meiner vi må klare å ha to tankar i hovudet samtidig.