Julie Wilhelmsen tek imot Fritt Ords Pris for 2023.
Foto: Linda Bournane Engelberth
– Eit spørsmål om tryggleiken vår
Julie Wilhelmsen vart tildelt Fritt Ords Pris for «å ha bidratt med nyanserende faglig kunnskap i et opphetet offentlig ordskifte, før og etter Russlands invasjon av Ukraina». Wilhelmsen, som er statsvitar og seniorforskar ved Norsk utanrikspolitisk institutt (Nupi) og har arbeidd med russisk politikk i 25 år, har blitt kritisert for å vere Putins bodbringar, men er sjølv erklært persona non grata i Russland.
Ei kvinne demonstrerer mot krigen i Ukraina framfor kanslarbygningen i Berlin.
Foto: Markus Schreiber / AP / NTB
Lite støtte til tysk fredsrørsle
Tyskland har vedteke å gje rekordstor militærstøtte til Ukraina. Ei fredsrørsle som børstar støv av gamalt tankegods, klarar likevel ikkje å mobilisere.
Røyken vitnar om at ein drone frå Ukraina råka målet sitt, eit russisk oljelager i den okkuperte hamnebyen Sevastopol, 29. april i år.
Foto: Reuters / NTB
Krigsfilmar og krigsrøyndom
For nokre dagar sidan vart eg merksam på at den russiske manusforfattaren Leonid Korin var drepen
i kamp i Bakhmut.
Unødvendig sein vedtaksprosess
Det går med enorme mengder våpen og militært utstyr i Ukraina-krigen, og mange er drepne på begge sider. Men skal Ukraina kunna stå imot Russland, må dei, om vi likar det eller ei, kvar dag og kvar veke få nye leveransar av våpen frå Nato-landa.
Demonstrasjon 23. februar i år framfor EU-kommisjonens houdkvarter i Brussel mot barnebortføring frå russiskokkuperte område i Ukraina.
Foto: Olivier Matthys / AP / NTB
«Ut og stjæle barn»
«Eg kan kjenne att eit krigsbrot når eg ser det». Utsegna frå den tidlegare amerikanske utanriksministeren Madeleine Albright, som sjølv vart tvinga til å flykte frå Nazi-Tysklands herjingar i Aust-Europa, er det lite å seie på. Men enkelte gonger er det meir krunglete.
Kart over eit mogleg oppløyst Russland.
Kjelde: Nettsida Nafo / Reddit
Russiske og antirussiske fantasiar
Den 27. juli i fjor publiserte den tidlegare russiske presidenten Dimitrij Medvedev på Telegram eit imaginært kart som skulle førestilla lagnaden til Ukraina etter krigen: splitta opp og delt mellom Russland, Polen og Romania, slik at det nye «Ukraina» ville vera berre Kyiv og omland. Ifølge den ukrainske nettavisa Kyiv Independent skreiv Medvedev at kartet over det oppstykka Ukraina var laga av «vestlege analytikarar», men utan å oppgje kjelde.
Stalin og Vest-Europa
I Dag og Tid 31. mars spør Hallvard Hegna meg om det var målet til Stalin å erobra Vest-Europa etter den andre verdskrigen.
Ei kvinne i St. Petersburg i Russland feirar niårsdag for annekteringa av den ukrainske Krym-halvøya i 2014.
Foto: Anton Vaganov / Reuters / NTB
Ingen vil gje opp Krym
Mest sannsynleg – om ein skal tru militære ekspertar – kjem krigen i Ukraina til å spissa seg til om få veker. Det scenarioet dei fleste trur på, er at ukrainarane set i gang ein våroffensiv der dei freistar å kutta i to det landområdet som Russland erobra i fjor. Om dei klarer det, kan halvøya Krym vera det neste målet for ukrainarane.
«På vaklande føter»
24. mars skriv Halvor Tjønn at Russland er «eit land på vaklande føter», og i redaktøren sluttar leiarartikkelen med desse setningane: «Militær opprusting dominerer no europeisk politikk. Slagordet «Rust ned!» har mista all kraft i lang tid framover.»
Atomtrugsmålet
På nytt skremmer president Vladimir Putin med atomvåpen. No skal Russland stasjonera taktiske atomvåpen i Belarus. Det vert i så tilfelle fyrste gong sidan midten av 1990-åra at Russland vil ha atomvåpen utanfor eigne grenser.
Julie Wilhelmsen tek imot Fritt Ords Pris for 2023.
Foto: Linda Bournane Engelberth
– Eit spørsmål om tryggleiken vår
Julie Wilhelmsen vart tildelt Fritt Ords Pris for «å ha bidratt med nyanserende faglig kunnskap i et opphetet offentlig ordskifte, før og etter Russlands invasjon av Ukraina». Wilhelmsen, som er statsvitar og seniorforskar ved Norsk utanrikspolitisk institutt (Nupi) og har arbeidd med russisk politikk i 25 år, har blitt kritisert for å vere Putins bodbringar, men er sjølv erklært persona non grata i Russland.
Ei kvinne demonstrerer mot krigen i Ukraina framfor kanslarbygningen i Berlin.
Foto: Markus Schreiber / AP / NTB
Lite støtte til tysk fredsrørsle
Tyskland har vedteke å gje rekordstor militærstøtte til Ukraina. Ei fredsrørsle som børstar støv av gamalt tankegods, klarar likevel ikkje å mobilisere.
Røyken vitnar om at ein drone frå Ukraina råka målet sitt, eit russisk oljelager i den okkuperte hamnebyen Sevastopol, 29. april i år.
Foto: Reuters / NTB
Krigsfilmar og krigsrøyndom
For nokre dagar sidan vart eg merksam på at den russiske manusforfattaren Leonid Korin var drepen
i kamp i Bakhmut.
Unødvendig sein vedtaksprosess
Det går med enorme mengder våpen og militært utstyr i Ukraina-krigen, og mange er drepne på begge sider. Men skal Ukraina kunna stå imot Russland, må dei, om vi likar det eller ei, kvar dag og kvar veke få nye leveransar av våpen frå Nato-landa.
Demonstrasjon 23. februar i år framfor EU-kommisjonens houdkvarter i Brussel mot barnebortføring frå russiskokkuperte område i Ukraina.
Foto: Olivier Matthys / AP / NTB
«Ut og stjæle barn»
«Eg kan kjenne att eit krigsbrot når eg ser det». Utsegna frå den tidlegare amerikanske utanriksministeren Madeleine Albright, som sjølv vart tvinga til å flykte frå Nazi-Tysklands herjingar i Aust-Europa, er det lite å seie på. Men enkelte gonger er det meir krunglete.
Kart over eit mogleg oppløyst Russland.
Kjelde: Nettsida Nafo / Reddit
Russiske og antirussiske fantasiar
Den 27. juli i fjor publiserte den tidlegare russiske presidenten Dimitrij Medvedev på Telegram eit imaginært kart som skulle førestilla lagnaden til Ukraina etter krigen: splitta opp og delt mellom Russland, Polen og Romania, slik at det nye «Ukraina» ville vera berre Kyiv og omland. Ifølge den ukrainske nettavisa Kyiv Independent skreiv Medvedev at kartet over det oppstykka Ukraina var laga av «vestlege analytikarar», men utan å oppgje kjelde.
Stalin og Vest-Europa
I Dag og Tid 31. mars spør Hallvard Hegna meg om det var målet til Stalin å erobra Vest-Europa etter den andre verdskrigen.
Ei kvinne i St. Petersburg i Russland feirar niårsdag for annekteringa av den ukrainske Krym-halvøya i 2014.
Foto: Anton Vaganov / Reuters / NTB
Ingen vil gje opp Krym
Mest sannsynleg – om ein skal tru militære ekspertar – kjem krigen i Ukraina til å spissa seg til om få veker. Det scenarioet dei fleste trur på, er at ukrainarane set i gang ein våroffensiv der dei freistar å kutta i to det landområdet som Russland erobra i fjor. Om dei klarer det, kan halvøya Krym vera det neste målet for ukrainarane.
«På vaklande føter»
24. mars skriv Halvor Tjønn at Russland er «eit land på vaklande føter», og i redaktøren sluttar leiarartikkelen med desse setningane: «Militær opprusting dominerer no europeisk politikk. Slagordet «Rust ned!» har mista all kraft i lang tid framover.»
Atomtrugsmålet
På nytt skremmer president Vladimir Putin med atomvåpen. No skal Russland stasjonera taktiske atomvåpen i Belarus. Det vert i så tilfelle fyrste gong sidan midten av 1990-åra at Russland vil ha atomvåpen utanfor eigne grenser.