Bent Kvalvik var teatermeldar i Dag og Tid i 30 år. Han stod òg på scena som amatørskodespelar.
Foto: Maja Korbøl
Bent Kvalvik (1960–2023)
Bent Kvalvik, vår gode teatermeldar i 30 år, døydde måndag 10. april. På veg til ei songøving fekk han hjartestogg, 63 år gamal. Livet stod ikkje til å berga, sjølv om han kom raskt til sjukehuset.
Signe Seim.
Foto: Privat
Signe Seim (1929–2023)
Signe Seim debuterte i 1960 med diktsamlinga Trø varleg, min fot. Samlinga kom ut på Fonna Forlag. Ho kom deretter ut med åtte diktsamlingar, men ho gav òg ut barnebøker, ein roman og korte skodespel.
I Bachs kyrkje: Domkantor Magnar Mangersnes dirigerer Bergen Domkantori i Thomaskirche i Leipzig i 2008.
Foto: Ingunn Lunde
Magnar Mangersnes
(1938–2023)
Eg hugsar fyrste gong eg såg han. Det var i Bergen domkyrkje under Orgelfestuken, ein av festivalane han sjølv sette i gang. Ein professor frå Tyskland trakterte orgelet, domkantor Mangersnes var difor tilhøyrar på konserten. Det var noko framandvore i tid og stad over oppsynet hans og måten han tedde seg på der han skreid nedover midtgangen. Den skulderlange, sylvgrå manken og dei kolsvarte augebryna – slik såg 1800-talsromantikarar som Franz Liszt ut. Dei pene hendene og dei vakne, vitelystne augo – det var noko aristokratisk over denne mannen.
Mexico by 21. juni 1970: Lagkameratar ber Pelé på gullstol etter sigeren over Italia i VM-finalen. Med tre VM-gull vann dei Jules Rimet-trofeet til odel og eige.
Foto: AP / NTB
Gudane frå 1960-åra er framleis størst, fotballguden òg
VM, EM, CL og PL fyller fotballhimmelen med fyrverkeri fleire kveldar i veka, men Pelé skin framleis sterkast, før som no, etter sin død i romjula. Meir enn femti år etter siste VM-kamp, når andre namn frå Mexico i 1970 berre er fotnotar for nerdar, veit alle kven Pelé er. Kvifor det?
Joseph Alois Ratzinger vart vald til pave i 2005, men trekte seg frå embetet på grunn av sjukdom i 2013.
Foto: Stan Honda / Reuters / NTB
Pave Benedikt 16. (1927–2022)
Den 19. april 2005 stod eg på Petersplassen saman med Arnt Stefansen frå NRK og såg kvit røyk stiga opp frå skorsteinen i Det sixtinske kapellet. Journalisten tok meg med opp på «mediehøgda» ovanfor plassen like før namnet på den nye paven skulle kunngjerast, og Dagsrevyen heime byrja med at eg fekk fortelja mine landsmenn at valet fall på kardinal Ratzinger, og at han gav seg sjølv namnet Benedikt 16.
Odd-Bjørn Fure.
Foto: Erlend Aas / NTB
Odd-Bjørn Fure (1942–2022)
To dagar før jul gjekk Odd-Bjørn Fure ut av tida, 80 år gamal. Med han har norsk historievitskap mista ein djuptpløyande forskar og ålmenta ei markant røyst.
Olav Engan skaffa startkapitalen tril Dag og Tid.
Foto: Privat
Olav Engan
(1926–2022)
Den fyrste disponenten i avisa er død. Olav Engan er kalla «far til Dag og Tid», og det med rette. Det var han som skaffa startkapitalen til avisa, og som fekk ut det første prøvenummeret for 60 år sidan, med Arthur Klæbo om redaktør.
Arild Pedersen var fast Dag og Tid-skribent i elleve år.
Foto: Privat
Arild Pedersen (1946–2022)
Ein dag i 2011 kom Arild Pedersen og sa han hadde sagt opp Dag og Tid-abonnementet. Kvifor det? «De les ikkje meg, då les ikkje eg Dag og Tid.»
Eugen Lewin-Dorsch med born frå Vang i Hedmark.
Foto: Paul Leser Papers / Det statlege universitetet i Albany
Eit minne om Eugen Lewin-Dorsch
27. januar er den årlege internasjonale holocaustdagen. Vi markerer dagen, oppretta av FN i 2005, ved å minnast Eugen Lewin-Dorsch.
Øystein Lønn vart 85 år gammal.
Foto: Nicolai Prebensen / NTB
Øystein Lønn
(1936–2022)
Forfattaren Øystein Lønn døydde 10. januar, 85 år gamal. Han representerte litterær kvalitet gjennom meir enn 50 år – frå debuten i 1966 med novellesamlinga Prosesjonen til det som skulle bli det siste verket hans, romanen Berners datter, i 2018.
Bent Kvalvik var teatermeldar i Dag og Tid i 30 år. Han stod òg på scena som amatørskodespelar.
Foto: Maja Korbøl
Bent Kvalvik (1960–2023)
Bent Kvalvik, vår gode teatermeldar i 30 år, døydde måndag 10. april. På veg til ei songøving fekk han hjartestogg, 63 år gamal. Livet stod ikkje til å berga, sjølv om han kom raskt til sjukehuset.
Signe Seim.
Foto: Privat
Signe Seim (1929–2023)
Signe Seim debuterte i 1960 med diktsamlinga Trø varleg, min fot. Samlinga kom ut på Fonna Forlag. Ho kom deretter ut med åtte diktsamlingar, men ho gav òg ut barnebøker, ein roman og korte skodespel.
I Bachs kyrkje: Domkantor Magnar Mangersnes dirigerer Bergen Domkantori i Thomaskirche i Leipzig i 2008.
Foto: Ingunn Lunde
Magnar Mangersnes
(1938–2023)
Eg hugsar fyrste gong eg såg han. Det var i Bergen domkyrkje under Orgelfestuken, ein av festivalane han sjølv sette i gang. Ein professor frå Tyskland trakterte orgelet, domkantor Mangersnes var difor tilhøyrar på konserten. Det var noko framandvore i tid og stad over oppsynet hans og måten han tedde seg på der han skreid nedover midtgangen. Den skulderlange, sylvgrå manken og dei kolsvarte augebryna – slik såg 1800-talsromantikarar som Franz Liszt ut. Dei pene hendene og dei vakne, vitelystne augo – det var noko aristokratisk over denne mannen.
Mexico by 21. juni 1970: Lagkameratar ber Pelé på gullstol etter sigeren over Italia i VM-finalen. Med tre VM-gull vann dei Jules Rimet-trofeet til odel og eige.
Foto: AP / NTB
Gudane frå 1960-åra er framleis størst, fotballguden òg
VM, EM, CL og PL fyller fotballhimmelen med fyrverkeri fleire kveldar i veka, men Pelé skin framleis sterkast, før som no, etter sin død i romjula. Meir enn femti år etter siste VM-kamp, når andre namn frå Mexico i 1970 berre er fotnotar for nerdar, veit alle kven Pelé er. Kvifor det?
Joseph Alois Ratzinger vart vald til pave i 2005, men trekte seg frå embetet på grunn av sjukdom i 2013.
Foto: Stan Honda / Reuters / NTB
Pave Benedikt 16. (1927–2022)
Den 19. april 2005 stod eg på Petersplassen saman med Arnt Stefansen frå NRK og såg kvit røyk stiga opp frå skorsteinen i Det sixtinske kapellet. Journalisten tok meg med opp på «mediehøgda» ovanfor plassen like før namnet på den nye paven skulle kunngjerast, og Dagsrevyen heime byrja med at eg fekk fortelja mine landsmenn at valet fall på kardinal Ratzinger, og at han gav seg sjølv namnet Benedikt 16.
Odd-Bjørn Fure.
Foto: Erlend Aas / NTB
Odd-Bjørn Fure (1942–2022)
To dagar før jul gjekk Odd-Bjørn Fure ut av tida, 80 år gamal. Med han har norsk historievitskap mista ein djuptpløyande forskar og ålmenta ei markant røyst.
Olav Engan skaffa startkapitalen tril Dag og Tid.
Foto: Privat
Olav Engan
(1926–2022)
Den fyrste disponenten i avisa er død. Olav Engan er kalla «far til Dag og Tid», og det med rette. Det var han som skaffa startkapitalen til avisa, og som fekk ut det første prøvenummeret for 60 år sidan, med Arthur Klæbo om redaktør.
Arild Pedersen var fast Dag og Tid-skribent i elleve år.
Foto: Privat
Arild Pedersen (1946–2022)
Ein dag i 2011 kom Arild Pedersen og sa han hadde sagt opp Dag og Tid-abonnementet. Kvifor det? «De les ikkje meg, då les ikkje eg Dag og Tid.»
Eugen Lewin-Dorsch med born frå Vang i Hedmark.
Foto: Paul Leser Papers / Det statlege universitetet i Albany
Eit minne om Eugen Lewin-Dorsch
27. januar er den årlege internasjonale holocaustdagen. Vi markerer dagen, oppretta av FN i 2005, ved å minnast Eugen Lewin-Dorsch.
Øystein Lønn vart 85 år gammal.
Foto: Nicolai Prebensen / NTB
Øystein Lønn
(1936–2022)
Forfattaren Øystein Lønn døydde 10. januar, 85 år gamal. Han representerte litterær kvalitet gjennom meir enn 50 år – frå debuten i 1966 med novellesamlinga Prosesjonen til det som skulle bli det siste verket hans, romanen Berners datter, i 2018.