JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

1 2 3 4 ... 11 »

Foto: Shutterstock / NTB

Vi underholder oss selv til døde

Den 18. august hadde Per Anders Todal en treffsikker, nødvendig og høyaktuell artikkel med tittelen «Eit politisk spørsmål». Todal skriver skarpt og dessverre riktig om den voldsomme skjermtiden som den norske befolkningen utøver, særlig blant barn, ungdom og unge voksne.

Ordskifte
Decca-sendaren frå Jomfruland finn du no i Modellkammer Jørstadmoen.

Decca-sendaren frå Jomfruland finn du no i Modellkammer Jørstadmoen.

Foto: Per Thorvaldsen

Ei tildekt historie 

Det regnar. Eg har søkt ly i Kragerø bibliotek. Det er fleire timar til ferja går. Den hyggelege bibliotekaren har gitt meg kaffi og lesestoff om reisemålet mitt, Jomfruland. Eg ser bilete av kvitveisbløming i bøkeskogen, og bonden som går med ei bøtte poteter på Hasselgården, der eg skal bu. I bakgrunnen på det siste biletet ser eg ei høg mast. Kva kan det vera? Der rauk den ferien.

Per Thorvaldsen
Luftvern på USS «Hornet» under andre verdskrig.

Luftvern på USS «Hornet» under andre verdskrig.

Kjelde: US Navy

Mark 53

Meir drap per dollar. Eg vart heilt forferda av reklamen i mikrobylgjeblada me las på jobben på åttitalet. Sjølvsagt driv krig fram nyskaping, men å lesa det svart på kvitt var vondt. Ifylgje militærteoretikaren Carl von Clausewitz er krig ei makthandling for å tvinga fienden til å gjera det me vil.

Per EilifThorvaldsen
Elon Musk, administrerande direktør i SpaceX og Tesla og eigar av Twitter, her på Viva Technology-konferansen for innovasjon og gründerverksemd i Paris 16. juni 2023.

Elon Musk, administrerande direktør i SpaceX og Tesla og eigar av Twitter, her på Viva Technology-konferansen for innovasjon og gründerverksemd i Paris 16. juni 2023.

Foto: Gonzalo Fuentes / Reuters / NTB

Musk, makt og medium

Etter at Elon Musk tok over Twitter, har plattforma gått gjennom fleire turbulente og kontroversielle endringar. No er namn, logo og visjon i endring.

Magnus FurreGjerde

Illustrasjon: Shutterstock / NTB

Eit politisk spørsmål

Om smarttelefonbruk gjer unge psykisk sjuke og svekkjer læringsevna deira, er det eit samfunnsproblem.

Per AndersTodal
Med Telraam S2 i vindauget kan du telja trafikk og verta din eigen statistikar.

Med Telraam S2 i vindauget kan du telja trafikk og verta din eigen statistikar.

Foto: Per Thorvaldsen

Veslebror ser deg 

Eg sit i vegkanten og noterer bilnummer og -merke. Livet på 1960-talet er trygt og godt. Toppen av lukka er når eg, den vesle statistikaren, får lov til å dra til byen når ferja frå England kjem. Notatblokka vert fylt med eksotiske data. Interessa for tal og teknikk vert vekt.

Per EilifThorvaldsen
Statistikarar in spe i fri dressur.

Statistikarar in spe i fri dressur.

Kjelde: Nera Networks

414 konglar er meir enn nok 

«Bor du på Bønes?» Høgskulen på Vestlandet har elevar frå vidaregåande på vitjing, og eg opnar for spørsmål etter reklamen. Guten som spør, hadde hatt meg som gjest på barneskulen for meir enn ti år sidan. Han hugsar enno store tals lov og normalfordelinga.

Per EilifThorvaldsen

Foto via Wikimedia Commons

Den kunstige intelligensen må kontrollerast

Kunstig intelligens har blitt ein realitet i samfunnet og i den allmenne diskusjonen, og at fenomenet blir tatt på alvor både i avisredaksjonane og blant lovgjevarane, synest vera på høg tid.

Ordskifte
Ball-og-pinne-modell av PTFE. Fargekode: karbon (C) grå; fluor (F) gulgrøn. Struktur fastsett med røntgenkrystallografi.

Ball-og-pinne-modell av PTFE. Fargekode: karbon (C) grå; fluor (F) gulgrøn. Struktur fastsett med røntgenkrystallografi.

Kjelde: Wikipedia

Det prellar av 

Eg elskar å laga mat. Oppvask, derimot, er ikkje like gildt. Det har eg løyst med teflonpanner og -kjelar. I dei heng ingen ting fast. Eg har sjølvsagt undra meg på korleis det kan ha seg at ingen ting festar seg på teflonen når han festar seg så godt på panna.

Per EilifThorvaldsen
EU har blitt verdas fremste pådrivar for personvern og regulering av digital teknologi.

EU har blitt verdas fremste pådrivar for personvern og regulering av digital teknologi.

Illustrasjon: Wetzkaz Graphics / Shutterstock / NTB

USA innoverer, EU regulerer

Kva lover kan verne oss mot uønskte og utilsikta følger av tankemaskinar? Amerikansk innovasjon tvingar oss til å stille spørsmålet, men europeiske lovgjevarar og byråkratar har kome nærast å gje oss eit svar. 

Magnus FurreGjerde
1 2 3 4 ... 11 »
1 2 3 4 ... 11 »

Foto: Shutterstock / NTB

Vi underholder oss selv til døde

Den 18. august hadde Per Anders Todal en treffsikker, nødvendig og høyaktuell artikkel med tittelen «Eit politisk spørsmål». Todal skriver skarpt og dessverre riktig om den voldsomme skjermtiden som den norske befolkningen utøver, særlig blant barn, ungdom og unge voksne.

Ordskifte
Decca-sendaren frå Jomfruland finn du no i Modellkammer Jørstadmoen.

Decca-sendaren frå Jomfruland finn du no i Modellkammer Jørstadmoen.

Foto: Per Thorvaldsen

Ei tildekt historie 

Det regnar. Eg har søkt ly i Kragerø bibliotek. Det er fleire timar til ferja går. Den hyggelege bibliotekaren har gitt meg kaffi og lesestoff om reisemålet mitt, Jomfruland. Eg ser bilete av kvitveisbløming i bøkeskogen, og bonden som går med ei bøtte poteter på Hasselgården, der eg skal bu. I bakgrunnen på det siste biletet ser eg ei høg mast. Kva kan det vera? Der rauk den ferien.

Per Thorvaldsen
Luftvern på USS «Hornet» under andre verdskrig.

Luftvern på USS «Hornet» under andre verdskrig.

Kjelde: US Navy

Mark 53

Meir drap per dollar. Eg vart heilt forferda av reklamen i mikrobylgjeblada me las på jobben på åttitalet. Sjølvsagt driv krig fram nyskaping, men å lesa det svart på kvitt var vondt. Ifylgje militærteoretikaren Carl von Clausewitz er krig ei makthandling for å tvinga fienden til å gjera det me vil.

Per EilifThorvaldsen
Elon Musk, administrerande direktør i SpaceX og Tesla og eigar av Twitter, her på Viva Technology-konferansen for innovasjon og gründerverksemd i Paris 16. juni 2023.

Elon Musk, administrerande direktør i SpaceX og Tesla og eigar av Twitter, her på Viva Technology-konferansen for innovasjon og gründerverksemd i Paris 16. juni 2023.

Foto: Gonzalo Fuentes / Reuters / NTB

Musk, makt og medium

Etter at Elon Musk tok over Twitter, har plattforma gått gjennom fleire turbulente og kontroversielle endringar. No er namn, logo og visjon i endring.

Magnus FurreGjerde

Illustrasjon: Shutterstock / NTB

Eit politisk spørsmål

Om smarttelefonbruk gjer unge psykisk sjuke og svekkjer læringsevna deira, er det eit samfunnsproblem.

Per AndersTodal
Med Telraam S2 i vindauget kan du telja trafikk og verta din eigen statistikar.

Med Telraam S2 i vindauget kan du telja trafikk og verta din eigen statistikar.

Foto: Per Thorvaldsen

Veslebror ser deg 

Eg sit i vegkanten og noterer bilnummer og -merke. Livet på 1960-talet er trygt og godt. Toppen av lukka er når eg, den vesle statistikaren, får lov til å dra til byen når ferja frå England kjem. Notatblokka vert fylt med eksotiske data. Interessa for tal og teknikk vert vekt.

Per EilifThorvaldsen
Statistikarar in spe i fri dressur.

Statistikarar in spe i fri dressur.

Kjelde: Nera Networks

414 konglar er meir enn nok 

«Bor du på Bønes?» Høgskulen på Vestlandet har elevar frå vidaregåande på vitjing, og eg opnar for spørsmål etter reklamen. Guten som spør, hadde hatt meg som gjest på barneskulen for meir enn ti år sidan. Han hugsar enno store tals lov og normalfordelinga.

Per EilifThorvaldsen

Foto via Wikimedia Commons

Den kunstige intelligensen må kontrollerast

Kunstig intelligens har blitt ein realitet i samfunnet og i den allmenne diskusjonen, og at fenomenet blir tatt på alvor både i avisredaksjonane og blant lovgjevarane, synest vera på høg tid.

Ordskifte
Ball-og-pinne-modell av PTFE. Fargekode: karbon (C) grå; fluor (F) gulgrøn. Struktur fastsett med røntgenkrystallografi.

Ball-og-pinne-modell av PTFE. Fargekode: karbon (C) grå; fluor (F) gulgrøn. Struktur fastsett med røntgenkrystallografi.

Kjelde: Wikipedia

Det prellar av 

Eg elskar å laga mat. Oppvask, derimot, er ikkje like gildt. Det har eg løyst med teflonpanner og -kjelar. I dei heng ingen ting fast. Eg har sjølvsagt undra meg på korleis det kan ha seg at ingen ting festar seg på teflonen når han festar seg så godt på panna.

Per EilifThorvaldsen
EU har blitt verdas fremste pådrivar for personvern og regulering av digital teknologi.

EU har blitt verdas fremste pådrivar for personvern og regulering av digital teknologi.

Illustrasjon: Wetzkaz Graphics / Shutterstock / NTB

USA innoverer, EU regulerer

Kva lover kan verne oss mot uønskte og utilsikta følger av tankemaskinar? Amerikansk innovasjon tvingar oss til å stille spørsmålet, men europeiske lovgjevarar og byråkratar har kome nærast å gje oss eit svar. 

Magnus FurreGjerde
1 2 3 4 ... 11 »